Siljan kommune
Første stopp i Telemark er Siljan kommune. Siljan ligger i sør-østre del av Telemark, på kanten mot Vestfold, og er ei lita bygd med nesten 2.400 innbyggere. Bygda har mange lag og organisasjoner som utgjør en viktig del av kulturlivet. Siljan har også gode muligheter for et variert friluftsliv.
- Det er mye skog her, og det er ei fruktbar bygd. Det er veldig grønt, forteller reporter Vang.
Dyrker økologiske urter
Anne Gundersen dyrker urter. I urtehagen hennes vokser det nesten 400 forskjellige typer urter. Av urtene produseres både te og suppe, og de fleste urtene egner seg godt til matlaging. Urtene blir dyrket økologisk, og Gundersen mener Norge er et ideelt land for å drive økologisk.
- Vi har bare 3 prosent økologisk landbruk i Norge, noe som er alt for lite. Vi er nok veldig konservative på dette området. Jeg ser helst at både Siljan og andre kommuner i Norge blir 100% økologisk. Vi har mye forskning på økologisk landbruk i Norge, og det er bare for bøndene å ta kontakt med forskningsstasjonene, så får de informasjon, forteller hun.
Indiansk urtete
Vår reporter Bjørn Vang fikk smake på en indiansk urtete lagd av monardaplanten.
- Den er av Sør-Amerikansk opprinnelse, og skal være en afroditisk te, forteller Gundersen.
- Det kan du sikkert høre på meg, ler Bjørn Vang.
Siljan - Utsikt mot vest fra Ramsås. Foto: Siljan kommune
Langesund
På sin andre dag i Telemark, dro vår reporter videre til Langesund. Langesund er kommunesenter i Bamble kommune. Byen ligger ved den delen av norskekysten som kalles "Solkysten, og som angivelig skal ha flest soldager i året.
Pråm og sill
Utsnitt fra Langesund.
I Langesund traff vår reporter gruppa "Pråm og sill", som synger ekte Shanty.
Shanty var en arbeidssang som ble brukt ombord i seilskutene, spesielt når det var arbeid som krevde at det var flere som tok i på samme tid. For å holde rytmen i arbeidet ble shantiene brukt, for eksempel når ankret eller seilene skulle heises.
- Shanty er kystens folkemusikk. Sjøfolkene dro disse sangene med seg hjem fra seilskutene. Låtene er ofte engelske, forteller en av musikerene.
Hvert år, første helg i juni, arrangeres det shantyfestival i Langesund. Den første shantyfestivalen i Langesund ble arrangert i 1991. Når det er shantyfestival sprudler byen av våryr sangerglede, og man kan høre shanties over hele byen.
Kragerø
Kragerø småbåthanv.
Kragerø er ei av kystperlene som på denne tiden av året syder av liv med fritidsbåter og feriestemte folk. Kragerø ligger ved kysten i Telemark fylke. Om sommeren økes innbyggertallet fra 10.000 til et sted mellom 40.000 og 50.000. Da inntar turistene skjærgården.
Midt i det som for mange er slappe dager med ramsalt sjø, finnes det fastboende som er avhengig av den samme sjøen som feriefolket bruker som rekreasjon.
Truet tareskog
For under overflaten ser ikke fremtiden like lys ut, spesielt ikke for de lokale fiskerene. De er både urolige og forbannet over det som nå skjer. Roy Christensen har drevet fiske siden 1978, og forteller at tareskogen er i ferd med å råtne opp.
- Tareskogen på 20-30 favners dyp blir etter hvert blir belagt med et slags grått belegg, som tyder på at et eller annet ikke er som det skal være i det miljøet tareskogen lever.
Utseilingen fra Kragerø mot Portørlandet. Foto: Jon Eeg, SCANPIX
Råttent drivtang
Christensen sier at fiskerne som fisker på grunt vann forteller at de finner mye drivtang som er på vei til forråtnelse. Han tenker på miljøet i havet, og tar dette som en indikasjon på at noe er i ferd med å skje. Forskerne er usikker på hva som skjer, men de tror kanskje det kan skyldes at jord fra landbruket erroderer og renner ut i havet. Christensen blir urolig over at forskerne ikke vet sikkert.
- Det er nok vanskelig å finne en årsak fort, men at det ikke settes inn nok ressurser til å finne årsaken synes jeg er skremmende, sier han.
- Myndighetene må ta ansvar
Roy Christensen mener myndighetene må ta ansvar og gjøre noe for å få klarlagt årsaken og gjøre noe med det.
- Jeg synes det er skammelig i et land som Norge med den rikdommen vi har, at vi ikke setter inn nok ressurser til å finne årsaken til dette. Det synes jeg er smålig, sier Christensen.
Tømmerfløting
Tømmerfløting er et yrke som er i ferd med å dø ut, men ikke i Telemark. Der har tømmerfløtere tatt opp kampen med store trailere som frakter tømmer på land.
I Skiensvassdraget går en båt og sleper på store bunter med tømmer. Foto: Terje Sjøvaag
2 menn gjør same jobb som 250
I Skiensvassdraget går en båt og sleper på store bunter med tømmer. Farten er 2 knop, og båten bruker 2 uker fra start til mål.
Terje Sjøvaag er sjef for fløterene, og èn av ni tømmerfløtere i Norge. Foto: Åste Jensen Sjøvaag
Terje Sjøvaag er sjef for fløterene, og èn av ni tømmerfløtere i Norge. Han forteller at de største slepene er på 400 til 500 bunter med 20 tømmerstokker i hver bunt.
- Det betyr at de gjør samme jobben som 200 til 250 trailersjåfører, forklarer Sjøvaag.
Lokkesang og kved
Vår reporter Bjørn Vang har lusket rundt langs kysten av Telemark denne uken. Men på sin siste dag ble han bokstavelig talt lokket inn fra sjærgården til innlandet, for der sto Tone Jorunn Tveito og stevet.
Et stev er en strofe på fire verselinjer, og er en form for folkemusikk uten instrument.
- Det er noe vi kaller for kveding. Innenfor kveding er det flere sjangre, alt fra bånsuller og stev til bygdeviser, religiøse viser, rim og regler og mye mer, forteller Tone Jorunn.
Vår mann i Telemark var Bjørn Vang.
Om du vil høre Tone Jorunn kvede, må du klikke på linken i medieboksen over.
Vår mann i Telemark var Bjørn Vang.
Norgesglasset NRK P1 uke 30