Senja
Senja er Norges nest største øy, på hele 1583,1 km2, og ligger i Troms fylke. Kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken ligger helt eller delvis på Senja.
Øya har en varierende natur med spisse fjell som ruver fra 600 til 1000 meter over havet, dype daler og trange søkk. Senjas høyeste fjell er Breitinden, 985 m.o.h.
Husøy
Første stopp i Senja er Husøy, som er ei flat lita øy med et fiskevær der det bor 240 mennesker tett i tett. Øya ligger i en fjordarm rett ut mot storhavet. Noen av husene er festet til bakken med barduner for å ikke blåse bort når uværet står på.
Siesta
Det spesielle med øya er at innbyggerene tar siesta midt på dagen. Hver dag fra klokka 12.00 til 13.00 står Husøya stille. Butikken stenger, og det samme gjør fiskemottaket og posten. Skolen har matpause. Når det er siesta drar øyeboerene hjem for å spise middag og få seg en strekk på sofaen.
Husøy er ei flat lita øy med et fiskevær der det bor 240 mennesker tett i tett. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
Renate Renland tenker ikke så mye over at Husøy er en av de få stedene i Norge der de har siesta.
Renate Renland tenker ikke over at Husøy er en av de få stedene i Norge der de har siesta. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
- Det er ikke noe vi tenker over til vanlig. Det er bare når turistene spør at vi tenker på det. Det er en innarbeidet vane, forteller Renland.
- En fin skikk
Vår reporter ble med hjem til familien Pettersen, der han tok siesta sammen med faren Tor Einar, moren Ann Torild og sønnen Robin. De møtes til middag hver dag kl. 12.00. Torild synes det er en fin skikk med siesta.
- For oss betyr det veldig mye, spesielt i vinterhalvåret når det er lange arbeidsdager for mannen min. Det er det eneste tidspunkt på dagen vi kan møtes alle sammen for å spise og være sammen, forteller hun.
Siesta er helsebot
Pappa Tor mener det er helsebot i å ha siesta.
- Jeg tror kroppen har godt av å få en time hvile midt på dagen når man har lange arbeidsdager, sier han.
Mest for de eldre
På Husøy stoler folk på hverandre, sier Janne Uteng. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
Ikke alle unge er like glade for fritimen midt på dagen. Renate Renland tror unge og gamle mennesker har forskjellig syn på siestaen.
- Mange av de eldre er veldig glad i å spise middag klokka tolv og slappe av litt etterpå. Vi unge synes det er litt vel tidlig å spise middag klokka tolv, så vi spiser ofte bare lunch da, og middag senere, forteller Renate.
Stoler på hverandre
På Husøy må folk bo tett i tett, for øya er bare en kilometer lang og en halv kilometer bred. Dugnadsånden er god, og folk hjelper hverandre i stort og smått. Janne Uteng forteller at naboene føler seg trygge og stoler på hverandre.
- Her låser vi ikke dørene, og det er ikke alltid vi låser bilen heller. Vi føler oss trygge på hverandre, og har ingen erfaring med kriminalitet, forteller hun.
Godt naboskap
Janne forteller at alle hjelper hverandre på Husøy, og at folk har en god tone seg imellom. Hun mener det å leve tett gir et godt naboskap.
- Om jeg mangler noe hjemme, løper jeg til naboen og låner det jeg trenger. Om jeg har lyst å gå på kaffebesøk til noen, så er det bare å gå. Ingen trenger å avtale tid eller sted på forhånd. Vi tar vare på hverandre, og her er ingen skiller mellom generasjonene, forteller hun.
På Husøy må folk bo tett i tett, for øya er bare en kilometer lang og en halv kilometer bred. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
Sommarnatt på Senja
Vår reporter Kjetil Lillesæter dro videre fra Husøy til Mefjordvær. Der opplevde han natten og midnattsolen sammen med Elly Kristoffersen på 83 år. Elly har skrevet sangen "Sommarnatt på Senja", som var med i Norgesglassets bygdesangkåring tidligere i år.
- Jeg satt her ved bordet en sommernatt. Det var en vidunderlig natt, jeg fikk ikke sove. Inntrykkene jeg fikk, satte jeg ned på papiret, forteller hun.
- Minnene du etterlater deg, er det som preger etterslekten din. De vil huske hvordan du var, sier Elly Kristoffersen.
Elly husker barndommen godt. Om sommeren brukte de å gå tur i naturen for å se på midnattsolen og oppleve sommernatten. Har sommernatten blitt annerledes nå som hun har blitt eldre?
- Den blir selvfølgelig anderledes, men jeg er like fascinert av den. Jeg bruker å gå meg en tur, og da tenker jeg tilbake til den tiden jeg var ung, og hva vi gjorde da. Jeg tenker også mye på dem jeg levde sammen med da, og det er vemodig å tenke på nå. Jeg tenker ikke minst på mannen min, som jeg levde sammen med i 62 år. Vi hadde mange nydelige netter sammen, minnes Elly.
Opptatt av minner
Elly Kristoffersen er opptatt av minnene som vi mennesker etterlater oss.
- Minnene du etterlater deg, er det som preger etterslekten din. De vil huske hvordan du var. Jeg har laget et dikt om det, som heter "Til ettertanke".
Til ettertanke
Av Elly Kristoffersen
Vær ikke likeglad med hvordan du lever ditt liv.
Din tid er så kort her på jorden, din dag snart til natt skal bli.
Vær ikke likeglad med det du sier og gjør.
Det nytter så lite å angre, ingen ting blir som før.
Vær ikke likeglad med hva andre mener om deg.
Ditt rykte går alltid foran, og driver langs sti og vei.
Så, vær ikke likeglad med det ettermælet du får.
Du lever en stund, men minnet om deg skal leve i tider og år.
Fra yttersida av Senja. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
Nattseilere
Helge Jordal som Borr i "Nattseilere". Foto: NRK
Ivar Enoksen er mannen bak filmen "Nattseilere". Han bor i bygda Flakstadvåg, og vår reporter Kjetil Lillesæter tok turen videre dit for å snakke med ham.
Filmen "Nattseilere", som også ble sendt som TV-serie, handlet om landstrykeren Borr i Bekkmørtna som var på flukt fra lensmann og fut, og hadde ei jente på hver gård. Han fikk følge av ungjenta Maria, også kjent som Båremor, og gjorde det til sin oppgave og finne ut hvem hun var.
Har eksistert
Begge personene har levd på ytre Senja. Historien om dem ble fortalt til Ivar av faren hans.
- Navnet på Borr er fiktivt, men det var en karakter som dro rundt her, og lå og sov under båten sin, flikket kjeler og drakk dårlig sprit. Han har eksistert. Båremor har også eksistert. Hun var ei finsk jente som ble ført til Senja for å overleve sultedøden i Finland, forteller Enoksen.
Lyttet til gamle historier
Allerede som liten gutt lyttet Ivar Enoksen til gamle historier fra Senja.
Ivar Enoksen forklarer den frodige fortellertradisjonen på Senja med forskjellige "lynnesoner". Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
- Vi fulgte etter faren vår og ekspederte lokalbåter som kom inn, og vi ble ofte sittende å vente på denne båten som aldri kom. Hva annet gjorde man da enn å drikke kaffe og fortalte historier? Faren min hadde en liten landhandel, og der satt også folk og fortalte historier. Det utviklet seg en sterk fortellertradisjon her på Senja, forteller Enoksen.
Ivar Enoksen forklarer den frodige fortellertradisjonen på Senja med forskjellige "lynnesoner".
- Senja har flere "lynnesoner". Det skyldes at noen har bodd på avsondrede steder mellom høye fjell, noen på innersiden mens noen har kommet flyttende og har sitt miljø med seg. Slik fikk man gjennom tidene mange forskjellige folk med forskjellige lynner her på Senja, sier Enoksen.
Et Norge i miniatyr
Illustrasjonsfoto: Hamn i Senja
Senja blir kalt et Norge i miniatyr. Vår reporter Kjetil Lillesæter sier seg enig i det. Han ble virkelig imponert av naturen på Senja.
- Øya er som en reise i Norsk natur, og det er et mangfoldig landskap på Senja. Jeg kom fra indre Senja med skogkledde åser og frodige jorder akkurat som på Østlandet, før veien gikk over høyfjellet med et landskap som like gjerne kunne være på Hardangervidda. Da jeg kjørte ned fra fjellet var det som å kjøre Trollstigen i Romsdalen. Deretter kom jeg ned til de trange fjordarmene som vi har på Vestlandet, med veier så smale at det nesten ikke var fremkommelig, forteller Lillesæter.
Humor på Senja
Det er ikke bare naturen som varierer på Senja, men også humoren, sier Ivar Enoksen. Foto: Kjetil Lillesæter, NRK
Det er ikke bare naturen som varierer på Senja, men også humoren. Det mener i alle fall Ivar Enoksen.
- Jeg tror de forskjellige formene for fiskerier ga forskjellige typer og forskjellige miljøer. De som bodde ytterst på Senja fisket tøft og tjente mye penger, og var ganske røffe. De har en form for humor som kan være til gode for alle. Lenger sør på Senja finnes en underdreven humor der man går motsatt vei. Deres humor kan være lavmelt, men allikevel dominant, forteller Enoksen.
Humoren på indre Senja har også et eget særpreg. Den er mer tilknyttet gårdsbrukbefolkning og bærer preg av et hardt arbeidende folk.
- Det er forskjell på humoren til en fisker som ligger og satser livet utpå bankene og sliter, enn han som ligger med flyndregarnet nedi fjæra. Han får en mer stillferdig humor enn han som ligger ute og venter på døden hver dag. Så har du gårdbrukerens mer forsiktige humor, sier Enoksen.
Ivar Enoksen forteller at humoren har endret seg de siste årene, men legger til at den fortsatt er synlig for dem som kjenner den fra før.
- Jeg tror humoren er på vikende front, og den vaskes nok ut etter hvert. Vi får sikkert EU-humor alle sammen snart, ler han.
Støvelkasting og bygdedager
Hvordan kan det å kaste en støvel en gang i året holde humøret oppe i et lokalsamfunn? Vår reporter Kjetil Lillesæter dro sør på Senja for å være med i den årlige sjøstøvelkastekonkurransen i Skrolsvik.
I bygda Skrolsvik bor det omlag 100 personer, og da Lillesæter besøkte bygda var det bygdedager og verdensmesterskap i sjøstøvelkasting.
Viktig for samholdet
Oddvar Mathiasen forteller at det betyr veldig mye for bygda å ha bygdedager hvert år.
- Det gir et eget samhold, som gjør at vi vil bo her. Alle bidrar, og gamle og unge samles for å bake og lage mat. Uten Skrolsvikdagene blir hverdagen grå, sier Mathiasen.
Kjetil Lillesæter besøkte Senja i Bygdesjekken 2004. Foto: Per Kristian Johansen, NRK
Mathiasen flyttet til Skrolsvik i 1995. Han forteller at Skrolsvikdagene har betydd mye for at han kom inn i samfunnet.
- Det blir lettere å komme inn i samfunnet. Ved å delta i dugnader kommer man enklere i kontakt med innbyggerne, sier han.
Reporter Kjetil Lillesæter deltok i støvelkastingen, og om du vil høre hvordan det gikk, må du klikke på linken i medieboksen over for å høre bygdesjekken fra Senja.
Norgesglasset NRK P1