Hør:
Kynisk sykepleierimport
Importen av sykepleiere til Norge er kynisk. Det mener sosiolog Lise Widding Isaksen som har intervjuet 10 latviske arbeidsinnvandrere som holder hjulene i sving på norske sykehus. Forskningsavisa På Høyden skriver at de latviske sykepleierene blir møtt med norsk hverdagsrasisme.
Smaken av jul:
Fiskegrateng
Nå i førjulstida kan det være godt med et alternativ til fet julemat. Kanskje har du kokt fisk til over? Ellers kan man kjøpe litt fisk for å lage denne retten som smaker mye mer fantastisk enn de dypfryste gratengene, som nesten ikke inneholder fisk. Og hjemmelaget fiskegrateng er ikke vanskelig.
Vår daglige Beatles:
"Dig a Pony"
The Beatles, 1969.
Foto: Bruce McBroom / CAMERA PRESS DIGITALJohn Lennon var ikke nådig da han skulle bedømme de Beatles-sangene han ikke likte. "En søppel-låt!" var ordene han brukte da han skulle karakertisere "Dig a Pony".
Flytrafikken vokser
Flytrafikken vokser kraftig - og er ventet å vokse enda mer de neste åra. Samtidig maner miljøvernere og politikere oss til å fly mindre. Tron Soot-Ryen har tanker om flytrafikkens rolle, og hvor dette skal ende.
Fedrelandssalme på fylkestinget?
'Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma,' heiter det i songen.
Men sømer det seg for dei folkevalde i Sogn og Fjordane å opne kvart eit fylkesting med ei kristen salme? - Nei, meiner SV. Uproblematisk, meiner Frp og KrF.
Elias Blix sin bodskap om gudstru og fred splittar dei folkevalde i Sogn og Fjordane. SV-representant Heidi Kathrin Osland vil setje strek for tradisjon å opne og avslutte fylkestinga i fjordfylket med 'Gud signe vårt dyre fedreland'. Ho meiner det er feil at det høgste folkevalde organet i fylket, som representerer mange veljarar med eit anna livssyn og andre religionar, skal syngje ei kristen salme.
Osland seier fleire andre fylkestingrepresentantar støttar henne, men både Frp og KrF reagerte med vantru på utspel hennar i går. Jostein Kvalsvik i Framstegspartiet trur ikkje veljarane, kristne eller ikkje, bryr seg om kva fylkespolitikarane syng når dei møtest. Han ser på songen som ein fin, gammal tradisjon, og seier 'Gud signe vårt dyre fedreland' er ein del av kulturarven vår.
Han ynskjer ei avstemming velkommen på sakslista, for han er sikker på at fleirtalet av fylkespolitikarane ynskjer å behalde tradisjonen. Heidi Kathrin Osland er like overtydd om at salmesong på fylkestinget er ein del av fortida, og at tradisjonen vil forsvinne i den næraste framtid.
Revolusjonen tok knekken på den russiske jula
Då Lenin og bolsjevikane kom til makta i Russland i 1917 oppfatta dei kyrkja som ein fiende av revolusjonen. I åra som fulgte vart det stadig vanskelegare for russarane å kombinere gudstru med det å vere ein god kommunist. Folk pynta juletre bak stengte gardiner, og gjekk ein i kyrkja som barn risikerte ein å bli utestengt frå organisasjonar og gode skular.
Men tradisjonar er seigliva. Russarane svara med å flytte juletradisjonane til nyttårsfeiringa. Julegrana blei til nyttårsgran, julegåvene blei nyttårsgåver, og Gubben Frost kom på besøk med sekken sin ei veke seinare enn før.
Tatjana Altermark vart fødd i St. Petersburg under andre verdskrigen, og flytta til Norge i 1970. Då ho voks opp eksisterte ikkje jula for henne. På ein generasjon var ei heil høgtid forsvunne.
Men etter perestrojkaen blei det nytt liv i dei russiske kyrkjene, og i fjor kunne Tatjana gå på si fyrste russisk-ortodokse julemesse. Ho fortel at gatene i Moskva var tomme for folk, alle var i kyrkje.
Men kjem russarane til å flytte treet og gåvene attende frå nyttår til jul, no som dei kan gjere som dei vil? Aldri, seier Tatjana. Etter 90 år har tradisjonane slått rot på nytt.
Reporter Gøril Grov Sørdal møtte Tatjana Altermark i Johanneskyrkja i Bergen.
Noen må betale prisen for naturvern
Det krever bygdelagsleder Kjetil Hanssen i Brennelv i Finnmark. Han mener myndighetene må gi noe tilbake til norske bygder når de vedtar vern og fredning. Forsker Bjørn Egil Flø ved Norsk senter for bygdeforskning sier dette er et stort nasjonalt problem for bygdenorge.
Den lille røde er 75 år!
Det finnes noen hundre igjen av dem. De røde telefonkioskene. De som engang var de nesten over alt. De som gjorde det mulig for folk flest å ringe, lenge før fasttelefon ble allemanns. I dag er telefonkiosken 75 år. 100 eksemplarer av kiosken nå er vernet og vil bli stående som levende kulturminner rundt omkring i Norge. Reporter Thor Henry Bjor dro til Norsk telemuseum for å markere jubileet.
Hør:
Norgesglasset NRK P1
