Norgesglasset 01.05.06

Skrur tiden tilbake

Norsk Folkemuseum på Bygdøy utenfor Oslo markerer 1. mai slik det ble gjort i 1933. En av kampsakene den gang var «Arbeid til alle». Dagens hovedtaler er LO-lederen fra 1933, Halvard Olsen. Reporter: Sjur Sætre.

Hør: Norsk Folkemuseum skrur tiden tilbake

Den første 1. mai-feiringen i 1890

Norgesglasset har selvsagt ingen lydopptak fra 1. mai 1890, men bygd på avisreferat har vi laget en reportasje slik markeringen kunne ha vært. 1890 var altså første året arbeidere i mange land demonstrerte. I Norge var det bare i Kristiania og Kristiansand det var tog 1. mai 1890, og det største var selvsagt i Kristiania.

Hør: Den første 1. maifeiringa

1. mai 1924

1924 var et av de verste konfliktåra i mellomkrigstida. På grunn av en jernarbeiderstreik som var kjent ulovlig, ble store grupper rammet av lockout fra arbeidsgiverne. I Trondhjem var det store demonstrasjoner, og nå var det også blitt vanlig med egne barnetog 1. mai.

Hør: 1. mai 1924 i Trondhjem

1. mai 1938

I 1938 var situasjonen en annen for arbeiderbevegelsen. Nå hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakt, og 1. mai forandret innhold.

Hør: 1. mai 1938

1. mai 1941

Under krigen ble ikke 1. mai feiret med demonstrasjonstog. Nazistene gjorde 1. mai til en arbeidets dag, men uten fagforeninger og kamp for arbeidernes rettigheter. I 1941 var det festmøte på Colosseum i Oslo med rikskommissær Terboven som hovedtaler. Og NRK var på plass.

Hør: 1. mai 1941

1. mai 1961 og 1962

På begynnelsen av 1960-tallet, etter mange år med Arbeiderpartiregjering, var kanskje noe av kampgløden borte. Fra 1947 var dagen blitt offentlig høytidsdag. Men nå kom igjen spørsmålet om å avskaffe 1. mai opp.

Hør: 1. mai 1961 og 1962

Kåseri

Marianne Meløy er Norgesglassets mandagskåsør. I dag snakker hun

om flagging på 1. mai.

Hør: Marianne Meløy kåserer

1. mai 1972

I 1972 hadde vi på høsten den første folkeavstemmingen om medlemskap i EU, eller EF eller EEC som det het den gangen. Da ble 1. mai igjen en kampdag.

Hør: Kamp mot EEC 1. mai 1972

Hva betyr 1. mai i dag?

Historiker Einar Terjesen ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har skrevet bok om 1. mai-feiringa i Norge. Og hvorfor var det akkurat 1. mai som ble en kampdag? Intervjuer: Arild Opheim.

Hør: 1. mai-historiker om dagens betydning

1. mai 1977

På slutten av 1970-talet var 1. mai prega av kamp mellom ulike tog. AKP (ml) gjorde seg gjeldende i mange byer og mobiliserte store grupper 1. mai. Mange steder gikk det både to og tre tog. Og det kunne føre til problemer.

Hør: Faglig 1. maifront 1977

1. mai 1981

Rundt 1980 var det natta til 1. mai som fikk størst oppmerksomhet. I Oslo og enkelte andre byer var det store sammenstøt mellom politiet og ungdommer natt til 1. mai 1981.

Hør: Opptøyer natt til 1. mai 1981

1. mai 1989 og 1992

På slutten av 1980-tallet begynte Fremskrittspartiet å holde møter 1. mai. Det provoserte mange på venstresida, og det kom til demonstrasjoner. I 1989 måtte Carl I Hagen gi opp i Oslo

Hør: 1. mai 1989 og 1992

1. mai-feiring i Sulitjelma

Et av stedene som fortsatt holder dagen i hevd er Sulitjelma i Nordland. Der har barn gått i tog, og hele lokalsamfunnet har vært på beina fra tidlig morgen. Reporter: Bjørn Vang.

Hør: Sulitjelma 1. mai 2006

Hør Norgesglasset

Du kan høre hele Norgesglasset ved å klikke på linken i medieboksen over. Musikken er redigert bort på grunn av lov om opphavsrett.

Tilrettelagt for web av Unni Søbstad.

Norgesglasset NRK P1

Lyd og video

Lenker