Hopp til innhold

Norge blir med på å passe verdensarven

Norge er valgt inn i Unescos verdensarvkomité. Dermed blir vi ett av 21 land som skal overvåke verdensarven og bestemme hvilke nye områder som skal på verdensarvlista.

Bryggen i Bergen i sol

Norge er hjemland for åtte verdensarvsteder. Det første som fikk plass på listen var Bryggen i Bergen.

Foto: Ove Sjøstrøm

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Foto: Tor Willy Ingebrigtsen / NRK

– Dette er en stor begivenhet for oss. Verdensarvkomiteen er en viktig komité i FN-systemet, og verdensarvlisten har stor betydning for å sikre verdens kultur- og naturarv for framtiden, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Det er riksantikvar Jørn Holme som leder Norges delegasjon, sammen med avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, Berit Lein.

Norge har i dag åtte områder på verdensarvlisten, og vil ikke fremme nye nominasjoner så lenge Norge er medlem i verdensarvkomiteen.

– Det gjør andre land, men det vil ikke vi gjøre. Vi vil bruke vår ekspertise og våre ressurse for å løfte fram andre, sier Jørn Holme til NRK.

Viktig komité

Det er stor internasjonal konkurranse om plassene i Unescos verdensarvkomité, og hvert andre år er halve komiteen på valg. Normalt sitter et medlem i fire år.

Jørn Holme

Det er riksantikvar Jørn Holme, som sammen med avdelingsdirektør I Direktoratet for naturforvaltning, Berit Lein, skal vokte verdensarven.

Foto: Vidar Holme / NRK

– Verdensarvkonvensjonens formål er å sikre de uerstattelige verdiene. Samtidig kan en verdensarvstatus bidra til at et samfunn får gode muligheter for å utvikle seg, sier Helgesen.

Her er noen av argumentene som Norge har brukt i kampen om å få sitte i denne komiteen:

  • Er hjemland for åtte verdensarvsteder
  • Har en av verdens lengste kystlinjer
  • Har støttet fredsprosesser i mange land
  • Svalbard er norsk land

Utfordrende

Riksantikvar Jørn Holme er svært fornøyd med at Norge får en sentral rolle i forvalte de 1073 stedene som befinner seg på verdensarvlisten. Men han innrømmer også at det fører store utfordringer med jobben.

– Det er krig, terror og klimaendinger, det er mange land med svake styresett, det kan være gruveselskaper som ønsker å bedrive utvinning i et naturreservat. Og i Vesten ser vi at historiske byer og anlegg blir utfordret fordi man vil bygge nybygg i et verdensarvområde. Veldig mange land klarer ikke å opprettholde verdiene i sin forvaltning, sier Holme.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober