Hopp til innhold

Vil ha tørrfisk inn på eksklusiv Unesco-liste

Enten elsker du smaken, eller så liker du det ikke. Tørrfisk har lang tradisjon i norsk historie, og nå kan den havne på Unescos liste for kulturarv.

Tørrfisk på hjeller på Røst.

Tørrfiskens tradisjoner kan bli en del av Unescos liste over immateriell kulturarv.

Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal / NRK

Tørrfisk er en folkekjær delikatesse, og en del av den norske historien.

Tørrfisken har vært brukt som konserveringsmetode i all kjent historie, og antas også å ha vært i bruk i ca. 6000 år, sier Inge Arne Eriksen, leder i Bivdu.

Nå kan nemlig den tørkede torsken fra Nord-Norge havne på Unescos liste over immateriell kulturarv.

Hva mener folk på gata om tørrfisk?

Vi lot folk på gata i Alta smake på havets gull, tørrfisken. En favoritt hos mange men det varierer hos de vi tok en prat med.

Bevare tradisjoner

Bivdu er for tiden med i en søknadsprosess om å få tørrfisk inn på Unescos liste. Flere land samarbeider om søknaden.

Ifølge Inge Arne Eriksen ønsker de å ivareta kunnskapene og metoden i produksjon av tørrfisk.

Inge Arne Eriksen

Inge Arne Eriksen, leder i den sjøsamiske næringsorganisasjonen Bivdu.

Foto: Johan Isak Niska / NRK

Tørrfisk er for befolkningen og fiskeren i sjøsamiske områder både et kulturbegrep og næringsbegrep med ca. 6000 års historikk. Tørrfisk har også vært med på å bygge staten Norge gjennom aktivitet og eksport i 800–900 år, sier Eriksen.

Tørrfisken har skapt tradisjoner i mange andre land, som blant annet Italia og Nigeria..

Ifølge Eriksen er tradisjonene i disse landene fullt oppegående, og de etterspør også i dag tørrfisk fra sjøsamiske fiskere og områder.

Bivdu er ikke alene om søknaden. Dette er et internasjonalt initiativ mellom Norge, Italia, Tyskland og Nigeria.

Les hva folk på gata mener om at det nå jobbes for å få tørrfiskens tradisjoner på en Unesco-liste:

Michael (17) inne på Amfi i Alta sentrum, iført grå genser med svart sekk.
Foto: Kristina Brekke / NRK
Vi har hørt med folk på gata om hva de tenker om at noen jobber med å få tørrfiskens tradisjoner inn på Unescos liste over immateriell kulturarv.

Les også Kjærleiksbedrageri for millionar brukt på tørrfisk til Nigeria

Ole Olsen, som er daglig leder i SUFI AS

Kan ha mye å si for tørrfisk

– Men hva vil egentlig en søknad til Unescos immaterielle kulturarv ha å si for tørrfisk?

– Jeg tror det vil ha ganske mye å si for tørrfisktradisjonene, både her til lands og i utlandet. Fordi det vil selvfølgelig sette ganske stort søkelys på tørrfisk som en matressurs.

Det sier Inger Elisabeth Måren, professor i Bergen. Hun er medlem i den norske Unesco-kommisjonen og jobber med bærekraftig arv og miljøforvaltning.

På bildet står Inger Elisabeth Måren. Hun er professor og UNESCO Chair i Bærekraftig arv og miljøforvaltning ved Universitet i Bergen. Måren er også med i den norske UNESCO-kommisjonen.

Inger Elisabeth Måren, professor og Unesco Chair i Bærekraftig arv og miljøforvaltning ved Universitetet i Bergen. Måren er også medlem av den norske Unesco-kommisjonen.

Foto: Johan Måren

Måren mener at søknaden er aktuell.

Det er vanskelig å spå inn i framtiden og tenke seg til hva Unesco sentralt kommer til å svare på det. Men jeg tror jo at søknaden er ganske aktuell, og at den kommer til å bli god når den til slutt sendes inn, sier hun.

Det stilles flere krav til en slik søknad. Ifølge Måren skal det være et initiativ som favner bredt, som har lange tradisjoner og som står sterkt i de miljøene der initiativene kommer ifra.

– Jeg tenker at det har tørrfisktradisjonene. Det er jo ikke snakk om selve tørrfisken, men tradisjonene rundt, det å tilberede og spise tørrfisken, som er det vi vil ha listeført på denne listen til Unesco over immateriell kulturarv, sier hun.

Terje Inderhaug jobber frivillig med tørrfisktradisjoner i Slow Food Bergen. Inderhaug har hvitt skjegg og er iført en lysegrå skjorte.

Terje Inderhaug, jobber frivillig med tørrfisktradisjoner i Slow Food Bergen.

Foto: Terje Inderhaug

Ligget stille i flere år

Jobben med å få tørrfisk inn på Unescos liste startet egentlig for rundt 25 år siden, ifølge Terje Inderhaug. Han jobber frivillig med tørrfisktradisjoner i Slow Food Bergen.

Temaet har ligget stille i flere år, i håp om at noen skulle ta initiativ. Etter et besøk av noen italienere ble det fart på saken.

– Så inviterte de til en samling i Italia i juli i fjor, og da konkluderte vi med at dette må vi gå videre med, sier han.

Slow Food Bergen ble da bedt av de andre deltakerne under samlingen i Italia om å ta ansvaret for en felles multinasjonale søknad.

Målet er å levere den inn til høsten.

Inderhaug mener søknaden er viktig for å ta vare på tørrfisktradisjonen i de landene som er involvert.

For vårt eget land er det veldig viktig å ta vare på kulturlandskap og tradisjonen med å tørke fisken ute, og ikke minst håndverket rundt dette som spesielt hjemmeprodusentene representerer, sier Inderhaug.

Les også Vil drøye best-før-datoen på tørrfisken med flere år

Ferdigsortert tørrfisk