Hopp til innhold

Nordmann ble amerikansk legende

President Reagan har nevnt ham i taler. Og i 1940 kom spillefilmen om hans liv ut, med noen av datidens fremste skuespillere i hovedrollene. Men hvem var egentlig Knute Rockne?

Med sitt karismatiske vesen skapte Knute Rockne en ny måte å tenke idrett på. Knute ble født på Voss, men flyttet til USA der han gjorde fotballaget ved University of Notre Dame uovervinnelig. Hans medietekke gjorde ham til en av verdens første superkjendiser.

Knute Rockne

Knute Rockne, All american

Filmen om Knutes liv. Han begynte som spiller, men gjorde seg bemerket som trener.

Foto: Flimmer film AS

I NRKs programserie «Glemte helter» blir vi kjent med den den amerikanske legenden Knute Rockne som ble en pioner for amerikansk fotball på 20-tallet. Han revolusjonerte amerikansk fotball med nye trekk og en gjennomtenkt treningskultur. Talegavene og en sterk karisma satte ham også i spissen for en ny måte å tenke idrett på.

Regissør Geir Kreken i Flimmer film, mener det kan dras paralleller fra Knute som person, til hans fødested.

– Han representerte på mange måter den amerikanske drømmen, og da er det jo morsomt at han kommer fra Voss. Der har de jo en egen kultur med Ekstremsportveko, og de har et samfunn som ikke er så ulikt Knute i sjelen. Det er en liten by med stor selvtillit og et stort hjerte, forteller han til NRK.no.

Profesjonaliserte idretten

Knute Rockne ble født på Voss i 1888, men flyttet til Chicago med familien i en alder av fem år. Da han var 22 år studerte han på Universitetet i Notre Dame, og drømmen var å bli professor i kjemi. Men han hadde lenge vært opptatt av amerikansk fotball, så i stedet satset han alt i jobben som trener for universitetslaget.

I starten var rå muskelkraft avgjørende i amerikansk fotball, og det tyngste laget var som oftest det som vant. Den første som systematisk tenkte hvilke spillere som passet hvor på banen var Knute. Han profesjonaliserte idretten, og gjorde fotballen til en publikumsidrett.

– De som elsker ham sier han fant opp en måte å spille på. Sportshistorikere vil si at han ikke fant opp sporten, men heller fullførte dens potensial. Det som var spesielt var at han som den aller første tenkte nytt i forhold til å sette sammen et lag. Dette var han en pioner for. Han la grunnlaget for å jobbe som et lag. For ham var ikke trenerjobben en hobby, det var et yrke, understreker regissøren.

Amerikansk fotball vokste enormt under hans ledelse. Knute var også en innovatør og en person som ga alt for sin idrett. Selv om han ble rammet av blodpropp i bena i 1929, bedt om å holde sengen, men ledet laget fra rullestolen. I alt vant laget 105 kamper, tapte 12 og spilte fem uavgjort under hans ledelse.

(Saken fortsetter etter bildet)

Knute Rockne i rullestol

Knute Rockne ga alt for idretten sin. Her i rullestol.

Foto: Flimmer film AS

Viktige verdier

Knute forandret livet til flere mennesker, både med det han utrettet innen idretten, og ved å bli en av de fremste offentlige talerne i Amerika. Han var den ultimate fotballtrener, og i dag blir trenere sammenlignet med ham. Noen sier i dag at han utrettet mirakler, mens andre sier at han bare så fremtiden og klarte å fange den.

Knute Rockne - en norsk legende i USA

Knute Rockne ble trukket frem som en av de tre største immigrantene til USA.

Foto: AP

Kreken trekker ut noe skulptør Jerry McKenna sier om Knute, som han synes er veldig fint:

– «Faren min viste meg denne mannen som hadde fine egenskaper han synes jeg kanskje burde etterligne». Det er litt unorsk, men samtidig rotnorsk. Knute hadde en tilnærming til trenerrollen sin, hvor han setter seg ned og plukker ting fra hverandre for å se hvordan det faktisk fungerer, forteller han.

I 1976 hadde Life Magazine en seksjon i en jubileumsutgave om amerikanske immigranter. Der skrev de at de tre største immigranter til USA var Albert Einstein, Andrew Carnegie og Knute Rockne.

Slekten hans på Voss bevarte et brev Knute sendte til Norge, skrevet på norsk. Ingen historikere i Amerika hadde tidligere sett Knute skrive på norsk, så de hadde vanskelig for å tro det de så. Kanskje Knute var mer norsk enn de var klar over?

Brått og uventet

31. mars, 1931 skulle bli den viktigste dagen i Knutes liv. Han skulle til Hollywood for å ta del i innspillingen av filmen «The Spirit of Notre Dame. Men flyet han reiste med fra Kansas havarerte rett etter avgang. Alle de åtte om bord omkom.

Døden hans slo hardt over Amerika. Presidenten gikk offentlig ut og snakket om det, og NBC kringkastet hele begravelsen så det amerikanske folket kunne ta del. Det var første gang noe slikt ble gjort. Knute fikk fire barn med Bonnie Gwendolyn Skiles som han møtte i studietiden.

Det eneste Knute fikk av oppmerksomhet i Norge var en liten notis i Aftenposten hvor han ble omtalt som Amerikas beste fotballkeeper. Men hva ville skjedd om han ikke hadde dødd?

Knute Rockne

Knute har blitt del av utsmykkingen på noen av byggene ved Universitetet i Notre Dame.

Foto: Flimmer film AS

Kreken tror grunnen til at historien om Knute aldri slo helt an i Norge, er fordi han ble oppfattet som irrelevant for oss.

– Nå er legenden om ham og alt rundt veldig amerikansk. Han var blant annet kjent i en idrett som ikke er stor i Norge. Så det kan være vanskelig for oss å forstå. Vi har sett at han har vært stor, men ikke mekanismen i hvorfor. Legenden representerer den amerikanske drømmen, ikke vår drøm, sier han.

Glemmer ikke ordene

Etter sin død Knutes popularitet nye høyder. Han fikk en bygning og et kapell tilegnet seg, og bilprodusenten Studebaker lagde Rocknebilen. Den ble forsøkt lansert i Norge, men uten hell. I tillegg til spillefilmen om hans liv, med en fremtidig president på rollelisten, fikk han en by i Texas oppkalt etter seg, og den Amerikanske marinen ga et krigsskip hans navn.

I arbeidet med episoden om livet til Knute, overrasket det Kreken hvor innflytelsesrik Knute har vært, og hvilke spor han har satt etter seg.

– Sitater fra Knute er fortsatt levende i dag. Det er ganske morsomt hvis du søker Knute Rockne på Twitter, der publiseres motivasjonssitater fra ham daglig, forteller han.

Blant dem som lar seg inspirere av Knutes ord, er den amerikanske skuespilleren Greg Vaughan, kjent fra blant annet «Charmed», «The Young and the Restless» og «Days of our Lives».

(Saken fortsetter etter bildet)

Greg Vaughan siterer Knute Rockne

Den amerikanske skuespilleren skrev dette på Twitter forrige uke.

Foto: Skjermdump

All american

I dag finnes byster, bilder, utsmykkinger på bygninger og skulpturer av Knute på universitetsområdet ved Notre Dame. Når det kommer nye studenter får de se den biografiske filmen som er en del av identiteten til Universitetet – «Knute Rockne, all american». Ideen er å sørge for at de forstår hvor viktig Knute Rockne har vært for Universitetet i Notre Dame.

Filmen, hvor Pat O'brien har rollen som Knute, er en film om den amerikanske drømmen. Drømmen om at alle uansett sosial bakgrunn kan oppnå noe stort.

(Saken fortsetter etter sitatet)

Rockne, who by the way was Norwegian, was a man of vision, someone larger than life, and a miracle man.

President Ronald Reagan

– Ronald Reagan spilte i filmen om hans liv, og han har brukt mye fra Knut Rocknes motivasjonstaler til spillerne sine, i sine egne taler, sier Kreken.

I 2006 reiste Knutes yngste sønn Jack til Voss for å overvære avdukingen av Jerry McKennas skulptur av hans far. Jack var ved besøket stolt over at hans far endelig ble anerkjent i hjemlandet. Han var en stolt nordmann.

Skulptur av Knute Rockne

Her står skulpturen av Knute på Voss.

Foto: Flimmer film AS
  • Se siste episode av «Glemte helter», om Knute Rockne på NRK1 i kveld klokken 21.40.

Kulturstrøm

  • «Sjelløst og kommersielt»

    I snart 30 år har Banksy markert seg som en geriljakunstner på siden av kunstinstitusjonen, men når Økernsenteret i Oslo nå presenterer konseptet «The Mystery of Banksy: A Genius of Mind», rommer ikke utstillingen et eneste originalt Banksy-verk, kun reproduksjoner og kopier.

    – Jeg ville mye heller ha bladd meg igjennom en tykk bok med gode reproduksjoner enn å vandre rundt i denne kunstige og überkommersielle scenografien, skriver NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om kunstutstillingen «Mysteriet Banksy» ved Økernsenteret.

  • Spellemann går fra NRK til Amedia og Nettavisen

    Når Spellemannprisene deles ut 4. april blir det mulig å se på strømmetjenestene hos Nettavisens og Amedias-kanaler.

    Det opplyser Spellemann AS som er heleid av IFPI og FONO tirsdag. Spellemann er en prisutdeling til norske musikkartister.

    Amedia er den største utgiveren av aviser i Norge.