Ukjent nordmann ble arkeologisk helt i Mellom-Amerika

I NRKs nye programserie «Glemte helter» blir vi kjent med sjømannen og arkeologen Gustav Strømsvik fra Tjongsfjorden i Nordland. Historien om ham ble litt etter litt avdekket da regissør Paulo Chavarria fra Costa Rica fikk høre om denne ukjente mannen som Chavarria selv kaller virkelighetens Indiana Jones.

– Det hele startet med at jeg som student i Norge laget en liten dokumentar om arkeologi i Costa Rica som hovedoppgave. Jeg traff en hyggelig dame som fortalte meg at hun hadde en slektning som hadde holdt på med noen utgravninger i Mellom-Amerika. Hun trodde det var et sted i Honduras, kanskje et sted som het Copan. Men hun visste ikke mer, forteller Chavarria til NRK.no.

Regissøren ble forbauset og nysgjerrig på hvem denne mannen ingen hadde hørt om var, og hva det var som tok ham til en av de mest fantastiske maya-ruinene i verden.

• Se episoden i NETT-TV: Glemte helter – Gustav Strømsvik

Skjebnesvangert stup

I 1918 var første verdenskrig akkurat avsluttet, og Gustav Strømsvik var 17 år. Som mange andre unge menn på den tiden valgte han å bli sjømann. Etter seks år hadde han sett det meste av verden, men gikk etter hvert lei jobben på båten. Han bestemte seg for å begynne et nytt liv, rømte fra båten og svømte i land et sted i Mellom-Amerika.

Som illegal innvandrer uten pass ønsket han å finne seg en jobb, og endte opp i Mexicos Chicén Itzá, en ruinby fra maya-epoken. I mellomtiden ble han meldt savnet fra skipet han jobbet på, og alle trodde derfor at han var død, da det ble funnet et lik skylt i land ved kysten.

(Saken fortsetter etter bildet)

Da Gustav kom til Chichén Itzá var byen overgrodd og flere bygg hadde rast ned. Arkeologer fra Carnegie-Instituttet og flere lokale jobbet med å grave ut den gamle byen, og det skjedde fremskritt i arbeidet etter Gustavs ankomst.

Han bygget maskiner og konstruerte verktøy som reduserte arbeidstid, og frigjorde 50 mann til andre arbeidsoppgaver. Det ble sagt at han på en dag gjorde like mye som de andre tidligere hadde strevet med en hel måned. Den amerikanske arkeologen William Fash omtaler Gustav som en fantastisk oppdager og ingeniør, og en stor leder.

På UNESCOs verdensarvliste

Etter mye godt arbeid i Mexico fikk Gustav lede utgravingene i maya-byen Copan i Honduras.Byen ligger i dag på UNESCOs verdensarvliste, og består av de ypperste bygninger, monumenter og utskjæringer fra det gamle maya-folket. Den er også regnet som turistattraksjon nummer én i Honduras.

– Som turist i Honduras er det to ting du kan gjøre – dra på stranden eller besøke Copan. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå hvor stor Gustav er, og hvor stort det er det han gjorde, sier regissør Chavarria.

I arbeidet med å grave ut og rekonstruere Copan og ballspillplassen der, oppdaget Gustav hieroglyfenes trapp. Dette ble et viktig prosjekt, fordi trappen er en av de viktigste plassene innen det som er utgravd i maya-strukturer i verden i dag.

(Saken fortsetter etter bildet)

Et nytt veiskille

Under andre verdenskrig bestemte Gustav seg for å vende hjem, og han ble da med på et av skipene som deltok i krigens vendepunkt, D-dagen. Noen år etter krigens slutt reiste han tilbake til Copan, men i 1948 døde sjefen hans, og det skjedde endringer i arkeologien som yrke.

Nå ble det enda mer viktig, og et krav med utdanning og doktorgrader. Gustav som var en praktisk anlagt, klok altmuligmann ble etter hvert satt til å jobbe som hjelper eller kokk på ekspedisjoner, noe som gikk hardt inn på ham. I 1958 forlot han derfor Copan for godt.

– Det er vanskelig å komme til toppen, men det er også lett å falle ut. Gustav opparbeidet seg en viktig posisjon i arkeologimiljøet i Mellom-Amerika på den tiden. Det som har overrasket meg mest er hvor enkelt man faller ut av historiebøkene, sier Chavarria.

– Det er en storhet i det han gjorde i Copan og Mexico, og det overrasker meg å se hvor lite han faktisk er kjent i Norge. Han var ute mange år før Heyerdahl for eksempel, forteller han.

El Vagabundo

Hjemme begynte han å bygge båter, og seilte flere ganger til Ibiza. En av båtene ga han navnet «El Vagabundo», og romjulen samme år skulle vise seg å bli en slags gjentagelse av fortiden. Båten tok inn vann, han mistet all kommunikasjon med land, og toppen av masten hadde knekt. 40 år tidligere hoppet han i havet for en ny tilværelse, denne gangen hoppet han i havet for å redde sitt eget liv. Han overlevde.

(Saken fortsetter etter bildet)

Siden levde han et tilbaketrukket liv i Tjongsfjorden. Men det var ingen som interesserte seg for hva han kunne og hva han hadde utrettet. Fortsatt er det få som vet. Når han i 1974 fikk en invitasjon om å komme tilbake til Copan for å være konsulent under en ny utgraving, takket han nei.

På en av de siste båtene Gustav laget, skjærte han ut en slange i maya-stil som han monterte på bauen. Et tegn på at livet hans i Mellom-Amerika aldri ble glemt.
Gustav ble 81 år gammel.

Regissør Chavarria er i dag gift med kvinnen som fortalte ham om Gustav for første gang. Derfor er denne historien ekstra spesiell.

– Det at mine barn bærer med seg historien til Gustav er spesielt. Selv om jeg aldri har truffet ham, føler jeg at jeg kjenner ham. Jeg har veldig lyst til at han skal få sin plass her i Norge også, forteller han.

I Copan er Gustav fortsatt kjent som Don Gustavio, og det finnes en slags «Walk of fame» i byen. Der er Gustav Strømsviks navn hugget i stein for alltid.

• Se episoden av «Glemte helter» om Gustav Strømsvik på NRK1 i kveld klokken 21.30.