Når forstanden svikter.

Gallimard, Sartres forlegger fikk siste ordet. Romanen ble hetende Kvalmen. Her møter leseren Roquentin, en bereist og lærd einstøing som arbeider på en biografi om en av figurene under den franske revolusjon, Rollebon. Roquentin er i begrep med å miste taket på tilværelsen fra første side i romanen. Ja, vi får enda vite at romanen er en samling dagboksnotater som utgiveren har funnet etter Roquentin. Roquentin hensleper sitt liv i en søvnig og besteborgerlig småby, tilværelsen tilbringes i et kretsløp mellom kafeer, biblioteket og hybelen. Sakte men sikkert går Roquentin i oppløsning.

Hør: Studio Sokrates om jazz og filosofi i Paris, del 4

Peter Wessel Zapffe

Samtidig som Sartre skriver romanen Kvalmen sitter den norske filosofen og fritenkeren Peter Wessel Zapffe på hybel i Oslo, og skriver på et manuskript: Den sidste Messias, eller Filosofisk essay ble det hetende da det kom på trykk i tidsskriftet Janus i 1933. Zapffe iakttar nøyaktig det samme som Sartre og er derfor velegnet til å forstå hva Sartre har å fortelle oss.

Den sidste Messias

I Zapffes essay heter det:

-Han så at han var naken under kosmos, hjemløs i sitt eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind. (...)Den dagen kom han ikke hjem med bytte, og da de fant ham ved næste maaneny, sat han død ved vandhullet.

Mennesket, en fare for seg selv?

Sartre: Jazzen forløser hovedpersonen i romanen Kvalmen

Sartres poeng er det samme - menneskesinnet er overdimensjonert, vi forlanger en større og dypere mening med tilværelsen enn vi evner å finne. Naturen er vakker, men likegyldig til individet. Roquentin gjør den ene dystre erfaringen etter den andre, ingenting er ekte for ham, sex, samtaler, kunnskaper, egne åndsytelser - alt sammen fortoner seg stadig mer absurd og meningsløst. Roquentin går stadig lengre ut mot kanten og vanviddets grense.

Jazz

Men en ting henter ham inn og setter hjertet hans i brann - om og om i gjen i romanen Kvalmen. Jazzmusikken. Han kommer hele tiden tilbake til en melodi han hører spilt på stamkafeen sin, en negresse, påstår han feilaktig, - som synger sangen Some of theese days. Melodien han sikter til ble populær og innspilt på plate med den jødiske vaudevilleartisten. Sophie Tucker .

Spørsmål eller kommentarer? Kontakt Studio Sokrates

Musikken

1: Stridin' Down Champs Elysées. (Billy Taylor)

Billy Taylor trio, Ted Sturgis, bass, Buford Oliver, trommer.

Pathé Marconi, innspilt desember, 1946.

2: Sih-Sah. (Moody / Hawkins).

Coleman Hawkins and his Orchestra.

(Hawkins, Jean-Paul Mengeon, piano, Pierre Michelot, bass, Kenny Clarke, trommer.)

Vogue, innspilt i desember 1949.

Studio Sokrates: Når forstanden svikter, Paris del 4 - 20. april, 2002

Kulturstrøm

  • Skal lage nytt studioalbum

    Coldplay skal jobbe med et nytt album neste år, ifølge Mat Whitecross som er regissøren bak filmen «A Head Full Of Dreams», som forteller den 20 år lange historien om bandet, melder underholdningsnettstedet NME. – De har hatt pause i år, noe de ikke har for vane, sier Whitecross til nettstedet. Det nye studioalbumet blir Coldplays åttende.

    Coldplay
    Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT / AFP
  • Filmanmeldelse: Rafiki

    Den Kenyanske filmen Rafiki ble først bannlyst i hjemlandet, der likekjønnede forhold er straffbart med opptil 14 års fengsel. Dette understreker bare temaet i denne historien, som er en varm og øm fortelling om homofil kjærlighet som blir møtt av samfunnet på brutalt vis, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Rafiki
    Foto: Europafilm