- Norske myndigheter driver gravskjending

- Norske myndigheters fjerning av navn på fangegraver er gravskjending.

Det mener Inge Bildøy som er leder i Norske reserveoffiserers forening i Alstahaug. Gravstenene på Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Nordland identifiserte 826 sovjetiske fanger fra 2. verdenskrig. For fem år siden ble navneplatene fjernet.

Ødela gressklipperne

I alt ligger cirka 7 500 russere gravlagt på Tjøtta, alle er nå anonyme.

Inge Bildøy er sterkt engasjert i saken om de sovjetiske fangene fra 2. verdenskrig som ligger i navnløse graver. 826 av de gravlagte var imidlertid kjent, og gravene merket med steinplater. Disse ble fjernet for 5 år siden, i følge Helgelands Blad, angivelig fordi de ødela gressklipperen på kirkegården, og fordi steinplatene sank ned i bakken.

Vern om gravene til disse krigsfangene er en internasjonal forpliktelse, og gravplassen er varig fredet. Kirke- og undervisningsdepartementet har ansvar for vedlikeholdet.

Oppbevares i fjøs

Bildøy mener det ikke er mangel på oversikt over hvor gravstenene eventuelt skulle vært plassert tilbake.

- Vi har detaljerte registre over plasseringen av hver enkelt grav fra 1 til 826er plassert.

- Er det bare å legge dem på plass igjen, så er alt i orden?

- De ligger stablet i en fjøsbygning, uten system. Så her får de ansvarlige et problem med å matche nummer og navn.

Det er vanskelig å få klarhet i hva som egentlig har skjedd og hvorfor i denne saken. Den russiske ambassaden har ingen kommentarer. Den pensjonerte oberstløytnanten Eiliv Torheim representerer den såkalte Krigsgravtjenesten i Norge.

- Det tar så lang tid å gjøre noe med gravplassen fordi russerne holder på med et stort arbeid som omfatter 12 000 russiske falne i Norge. 

Bryter Genève-konvensjonen

En av landets fremste kjennere av internasjonale menneskerettigheter, Anne Sofie Greve, sier dette til programmet Detektor.

- Genèvekonvensjonen forutsetter at det skal være mulig å finne og oppsøke graver der vi vet at en bestemt person hviler.

- Norske myndigheter bør snarest mulig tar på alvor det internasjonale ansvar for grunnleggende respekt for mennesket, også utover døden.

Hør professor i historie Marianne Neerland Solheim og Sovjet-ekspert Morten Jentoft hos Kulturnytt