Historien til krigsfangene i Norge under andre verdenskrig er en tragedie.
De mer enn 80.000 sovjetiske krigsfangene ble behandlet som slaver, og ble sultet, slått, sparket, torturert, skutt og drept.
Nå vil russerne hedre fangene som døde i andre land under andre verdenskrig. Derfor troppet den nye russiske generalkonsulen i Norge opp i Mo i Rana.
Der står nemlig det eneste gjenværende monumentet over falne sovjetiske krigsfanger i Nord-Norge.
«Russerkirkegården» på Mo i Rana ble innviet våren 1945.
Generalkonsul Nikolai Konygin kom i et veldig spesielt ærend til Rana.
– Dette prosjektet kan fritt oversettes fra russisk til «minnes vei». Det går ut på å samle inn jordprøver fra gravstedene både i Russland og i utlandet, hvor det ligger sovjetiske soldater, krigsfanger og tvangsarbeidere, sier Konygin.
Samlet inn fra 30.000 steder – bare i Russland
Sanden som samles inn, skal legges ned i en katedral i forbindelse med feiringen av 75-årsjubileet for seieren i andre verdenskrig.
– Vi synes det er veldig viktig å ta vare på historien, slik at kommende generasjoner kan huske og vite det som skjedde. Slik at det ikke gjentar seg, sier Konygin.
Det er samlet jord fra mer enn 30.000 steder bare i Russland. Nå fortsetter arbeidet i utlandet, deriblant i Norge.
– Vi snakker om folk som ofret alt og ga sitt liv, og viste urokkelig tro på at det gode vinner over det onde. Dette går ut på å vise dyp takknemlighet, sier han.
«Operasjon Asfalt»
Monumentet i Rana er den eneste i sitt slag i Nord-Norge. Og historien bak er mørk.
De som døde i Norge og fikk sin grav her, fikk gravene sine skjendet under en av Norges mest hemmelige operasjoner.
Norske myndigheter fryktet at russiske spioner forkledd som turister og pårørende skulle komme til Norge for å se til sine kjære, og i 1951 igangsatte Forsvarsdepartementet «Operasjon Asfalt».
– Arbeidsfolk i Rana slo ring om dette monumentet. Så da de kom hit for å skulle ta opp de som var gravlagt her, så ble de faktisk fysisk stoppet, sier Rana-ordfører Geir Waage.
– Dette er det eneste stedet hvor «Operasjon Asfalt» ikke ble gjennomført, sier han.
Han understreker betydningen av å minnes de russiske krigsfangene, som blant annet arbeidet på Nordlandsbanen.
Rundt 17.000 sovjetiske krigsfanger ble brukt som slaver for å bygge Nordlandsbanen for de tyske okkupantene og NSB.
– Det vil komme justeringer av historien
Ragnar Selnes fra Helgeland museum fikk æren av å overlevere de fire posene med sand til generalkonsulen.
Han synes prosjektet er fantastisk.
– Vi har jo følt på at disse soldatene som har mistet sine liv i Norge, ikke har fått den æren som de egentlig skulle hatt for lenge siden, sier Selnes.
Han peker på at historien om fangene var svært tabubelagt under Den kalde krigen. Det var vanskelig for dem som levde da å fortelle om russernes ofre i Nord-Norge, sier Selnes.
– Bare i Nordland var det 16.800 sovjetiske krigsfanger som jobbet på Nordlandsbanen. Over 2154 omkom bare i Fauske, Saltdal og Rana, sier han.
Nå vokser en ny generasjon opp som stiller spørsmål.
– Historien er godt dokumentert, men ennå er det masse arkiv som er båndlagt. Slik at det hele tiden vil komme justeringer av historien etter hvert som nye opplysninger dukker opp, sier museumsbestyreren.