NRK Kulturnytts musikkanmeldere gir deg sine favoritter fra 2007.
Pop og rock
Når Svein Terje Torvik skal oppsummere pop- og rockåret 2007, er det noen momenter som går igjen. Det ene er flom, og det andre er at han holder seg på andre siden av Atlanteren.
- Canada har i flere år nå levert mye bra pop- og rock. To av det aller beste er to kvinner fra Toronto. Emily Haines sitt debutalbum er veldig fint, og enda finere er Feist og hennes andre soloplate. Hun er, eller kommer i alle fall til å bli, en superstjerne.
Feist har bakgrunn fra bandet Broken Social Scene, som i likhet med Arcade Fire er en del av bølgen med band fra Canada.
- Det er en haug med kanadiere som flommer over verden nå.
En annen ting som flommer over er antallet konserter. Det arrangeres stadig opp flere konserter, som følge av at det blir stadig flere festivaler. Store deler av sommerens norske festivaler druknet som kjent i elendig sommervær.
Når Torvik skal sette opp the Top of the Pops 2007, velger han å holde seg på andre siden av Atlanteren.
- 2007 har vært et fantastisk år for alternative amerikanske band som utfordrer grensene for hva rock er. Mange kommer fra New York, jeg nevner !!!, , LCD Soundsystem, og årets beste plate fra .
Folkemusikk
2007 har vært et rikt år for norsk folkemusikk. I år er det blitt gitt ut ekstra mange plater. NRKs Kjetil Bjørgan har likevel klart å finne sine favoritter.
er tre musikere som har gått sammen.
- Plata som har solgt mye, utfordrer sjangeren. Du hører at dette er dedikerte folkemusikere, samtidig er det rock, sier Kjetil Bjørgan.
To andre norske musikere Bjørgan velger seg er og Frode Haltli.
- Det er to veldig bra musikere som er kommet med plater. Frode Haltli er en veldig rar musiker, for du vet aldri hva som skjer. I det ene øyeblikket hører du en salme, og i neste en vals.
En siste favoritt er fra Senegal.
- Det kommer mange plater fra Afrika hvert år. Men Youssou N'Dour er på en måte en verdensmusiker, han samarbeider mye med vestlige musikere. I år er han kommet med en plate hvor han synger helt fantastisk. Han synger med en energi jeg ikke hører noe annet sted.
Klassisk og samtidsmusikk
Nina Krohn har vurdert disse tre innspillinger innen klassisk og samtidsmusikk som årets beste.
Håkon Austbø - Claude Debussy - Complete Works For Piano Solo Vol. III
- Austbø kan virkelig sin Debussy. Dette er veldig bra rent spillemessig. Han har virkelig gravd i arkivene når han avslutter totalinnspillingen av alt av Debussy.
Dette er den tredje, og siste, utgivelsen av pianist Håkon Austbø spiller Debussy.
- Han har en utrolig klangforståelse, melodilinjene kommer alltid fram. Dessuten bruker Austbø klaveret slik Debussy skal ha sagt, nemlig at man må glemme klaveret har hammere, mener Krohn og avslutter; dette er en stor bragd, en klangkunst av dimensjoner.
Natasha Barrett - Trade Winds
- Den avantgardismen som et elektronisk verk for til mange er veldig vanskelig tilgjengelig, er i dette veldig lett tilgjengelig. Verket blir et polyfont vev som er veldig spennende. Jeg ble veldig begeistret ved bare første gjennomlytting.
Noen vil kanskje spørre seg om dette er et musikkstykke eller en lydcollage, men Nina Krohn er klar i sin sak.
- Hun bruker alle elementer på en musikalsk måte, og derfor mener jeg at det er et musikkstykke.
Berliner Philharmoniker - Ein Deutsches requiem
Dette requiemet, eller messen for de levende - en trøst for de gjenlevende, er blitt spilt inn atskillige ganger. Denne versjonen av Johannes Brahms er ved Berliner Philharmoniker under ledelse av Simon Rattle.
- Det som fikk meg til å falle for denne innspillingen er valg av tempi fra Simon Rattle. Det høres veldig prosaisk ut, men han velger å trekke det ut i ytterligheter til ytterligheter. Her trekkes linjene til Brahms veldig bra.
