Modig om Bergen by

Det er det siste som gjør teaterstykket om Hilmar Reksten interessant på Den Nationale Scene i Bergen.

Ett av prosjektene Agnete Haaland la frem som en del av sin søknad til sjefsjobben, var å lage teater av historien om rederen Hilmar Reksten. Det har hun fått til.

Regissør og manusforfatter Yngve Sundvor har jobbet frem en historie som ikke handler direkte om Reksten selv, men om konsekvensene av hans virke – for en enkeltstående familie og for Bergen som by.

Kvelden før kvelden

«Reksten – firmaets mann» foregår kvelden før kvelden. Neste dag faller dommen i bedragerisaken mot Bergens store velgjører Hilmar Reksten. Enkelte skjelver mer enn andre i timene før retten settes.

På scenen følger vi familien Michelsen, hvor alle står i en form for avhengighetsforhold til rederen. Far i huset er underdirektør hos ham. «Dere vet hva vi har å takke ham for?», gjentar han til stadighet.

Hvert år feirer de med champagne, salutt og flaggheising den dagen Reksten tilbakeførte skipet Statsraad Lehmkuhl til Bergen by. Han har gjort så mye godt for byen, hvor tragisk ville det da ikke være om han ble dømt?

Helter og skurker

Det topper seg rundt middagsbordet denne kvelden. Sønnen i huset har ansvaret for Rekstens økonomi, og det viser seg snart at han vet om mer enn han har fortalt. Pål Rønning gjør en god karakter av den samvittighetstyngede Ernst Michelsen.

Første del av stykket er godt laget. Det er god driv i handlingen, mange løse tråder, spørsmål som henger i lufta. Selv om publikum vet utfallet av rettssaken, følges familien med interesse og spenning. Finnes det helter eller skurker her? Svaret blir vel at de fleste har litt av alt i seg.

Farse

Andre del preges av kjappe løsninger i et farsepreg. Fortelleren, eller Nattmannen (spilt av Sverre Røssummoen), er et bilde på byen eller bergenserne. I første akt var han tydelig på egne holdninger (frifinnelse av Reksten), i andre akt går han drastisk til verks for å gjennomføre dette.

Litt for drastisk når opptil flere må bøte med livet for byfredens skyld. Andre del av stykket preges av en annen form og stil, og når en inngriper utenfra (som Nattmannen jo er) må ordne opp, oppleves det unødvendig.

Men stykket stiller spørsmål ved bergensernes holdninger i Reksten-saken, både da og nå. Om likhet for loven gjelder for alle, om det er riktig å gi støtte til en som viser seg å ha lurt unna formuer i utlandet. Riktignok er ingen dømt for det, men penger er funnet.

At teatersjefen ønsker å lage teater om nettopp dette, vitner om en god måte å tenke teater på. Det skal utfordre, gå i rette med, ta tiden på pulsen. Tross noen mangler, er «Reksten – firmaets mann» et interessant teaterstykke.