"Elging i solnedgang"
Med:Vazelina Bilopphøggers, Maj Britt Andersen
Kapp Melkefabrikk
-Dette er Maj Britt Andersen og Vazelina Bilopphøggers i noe som vel nærmest må betegnes som en slags showmusikalsk dacapo-forestilling. Her var ca 80 prosent av forestillingen av GOD gammel årgang, - eller i det minste GAMMEL årgang, innleder samstemte preiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt.
Og Diesen fortsetter: -Det er noe rart med Vazelina-gjengen. Man vet på en måte svært godt på forhånd hva man vil få. De som venter på fornyelsen av norsk sommerrevy, behøver ikke ta turen til Kapp. Men de som elsker dennne så unikt innfule humoren Vazelina har bedrevet i alle år, kan trygt sette seg til rette for å bli pumpet full av musikalsk nostalgi i bøtter og spann!
Diesen & Alstedt
-Her kommer klassikere som "Hjelp meg Ragna", "Ferje over Mjøsa", "Traktor med henger" og "Skinnmagre høner" som perler på en snor. Og gutta har det trøkket vi forventer fra første stund, legger Alstedt til.
Premiereløve Diesen vil gjerne starte med det aller beste: -Maj Britt Andersen, -man kan ikke annet enn å fryde seg over hennes varme, fine fremføring av "Rare folk" og "Mitt hjerte er ditt"! Dette er tekster man tåler å høre igjen, og i "Mitt hjerte er ditt" får man også en kjempebonus: Eldar Vågan på cello!
-Jeg kjente til Vågans musikalitet, -men da helst på gitaren. Nå også på cello, og det var faktisk et vemodig vakkert akkompagnement han ga Maj Britt i dette nummeret, sier Alstedt, -og fortsetter: -En annen som også har utviklet seg innenfor sitt gebet, er Jan Einar Johnsen. Mer og mer legger han komiske takter til sin musikalitet. Rent mimisk er han i flere nummer som en deilig blanding av Trond Viggo Torgersen, Benny Hill og Herodes Falsk...og da overdriver jeg ikke.
-Han er overbevisende i sitt minespill, bekrefter Diesen. -Viggo Sandvik og Eldar Vågan, derimot, er de gode gamle. De spiller på helt sikre kort, og det er kan hende her det for meg blir en litt monoton forestilling. Dette er ikke en revy, og nesten heller ikke et show. Det er mer en konsert med "noggo attåt". Og da blir selv jeg som er ihuga fan av gutta litt trist.
Sier premiereløve Diesen, -og spør: -Hvor blir det av overraskelsene, de nye spennende tekstene, de fornyende elementene?
-Det kommer bare ikke, svarer premiereløve-kollega Alstedt: -Et av de få NYE numrene -"Gladsatanistene"- er en glimrende ide, men det blir liksom bare med det. Der Otto Jespersen med sin "Baron Blod" både er inteligent og skarp, der skusler Vazelina bort denne sjansen til å lage noe helt nytt. Det skorter faktisk på en hel del i de nye elementene i forestillingen, - og det er altså litt trist.
Dermed er Reiseradioens premiereløver klare med konklusjonen: Guttas og Maj Britts spilleglede er det ingenting å si på. Den er på topp hele tiden, -så for dem som ikke krever mer, er det bare å begi seg til Kapp. Men vi må nok trekke litt på vår "blink", der ti er best og en er riktig ille.
Men Maj Britt, spilleglede og det at Vazelina er seg selv helt konsekvent, gjør at Diesen setter en sekser. Mens Alstedt ikke lar seg begeistre til mer enn en femmer, -mest på grunn av ustemte instrumenter og "sur" sang...