Hopp til innhold

Mener teater om klima ofte er moraliserende og påklistret – klimakunstner reagerer

Teateranmelder syntes det er for få gode forestillinger med klima som tema, spesielt rettet mot barn. – Det er slike uttalelser som gjør at altfor få lager klimakunst, svarer kunstner.

Klimakunst, Acting for climate

Nysirkus- og scenekunstkompaniet «Acting for climate» tematiserer klima- og miljø i alle sine fremføringer.

Foto: Cosmin Cirstea

– Det funger ofte ganske dårlig med klima som tema i forestillinger, sier NRKs teateranmelder Karen Frøsland Nystøyl.

I hennes anmeldelse av «En midnattssolsdrøm» tidligere i år trakk hun frem at forestillingen ville for mye på en gang «med et slags klima-bakteppe». Et av flere eksempler på forestillinger med et påklistret klima-tema, mener hun.

Teater- og scenekritiker i NRK - Karen Frøsland Nystøyl

Klima er så viktig at man skal behandle det ordentlig i kunsten, sier Karen Frøsland Nystøyl.

Foto: JAVIER ERNESTO AURIS CHAVEZ / NRK

– Det er en kjempeviktig tematikk, selvsagt. Men det skal ikke være «pynt på kaka» bare fordi det er et aktuelt tema. Det hender altfor ofte, spesielt i forestillinger rettet mot de minste.

– Barna trenger ikke masse forestillinger om klimaet, bare fordi det er viktig tema. De vet at klima er viktig. Dessuten er ikke klimautfordringene barnas skyld, sier Frøsland Nystøyl.

Klimakunstner reagerer

Abigael Winsvold liker ikke denne formen for argumentasjon. Hun er medlem i en gruppe som kaller seg for «Acting for climate» – som kun setter opp forestillinger med klima som tema.

– Jo flere som tar opp klima og miljø i sine forestillinger, jo bedre, sier Winsvold.

– Uansett hvordan den kunstneriske kvaliteten blir?

– Det finnes alltid god og dårlig kunst. Men vi er nødt til å lage kunst om det som er det store og prekære temaet i vår tid.

Scenekunstkompaniet Acting for Climate. Abigael Winsvold er øverst i bildet.

«Acting for climate»-gjengen i aksjon. Abigael Winsvold er øverst i bildet.

Foto: Cosmin Cirstea

Teatrets oppgave

Hun får delvis støtte av teateranmelder i Subjekt, Cornelius Condrup Steinkjer.

– Man skal være åpen for at enkelte kunstverk har det å formidle noe om klimaet som sitt fremste ønske, fremfor å formidle et sterkt kunstnerisk uttrykk, sier han.

Cornelius Condrup.

Cornelius Condrup Steinkjer er scenekunstanmelder i kulturavisa Subjekt.

Foto: Aurora Henni Krogh

– Det ligger i teaterets natur å ta opp temaer som dette, utdyper Steinkjer.

Frøsland Nystøyl får også støtte - fra noen som selv lager klimateater.

Moraliserende

Teatergruppa Feil teater har snart premiere på «Dyrene i Afrika» på Vega Scene i Oslo. Forestillingen er basert på Erlend Loe sin satiriske bok.

– Målet vårt med forestillingen er å ta opp klimakrisen på en frisk og annerledes måte, fordi vi syntes en del klimakunst er ganske moraliserende, sier Sebastian Myers, som er skuespiller og produsent for forestillingen.

Klimateater

«Dyrene i Afrika» har premiere på Vega Scene 19. august. Sebastian Myers er produsent.

Foto: Christian Ingebrethsen

– Hvis man prakker et budskap på publikum om at vi må redde kloden, så skaper nok det heller mer tiltaksløshet enn engasjement, sier Myers.

– Så dere setter ikke opp denne forestillingen for å gjøre noe med folks holdning til klimaet?

– Jeg tror ikke teateret alene skal løse klimakrisen. Men det er nok viktig å bruke de anledningene vi har til å ta opp temaet, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober