– Klassehatet har våknet igjen

Det gamle klassehatet – kløften mellom rik og fattig – er vekket opp igjen, skal vi tro forfatterne på Litteratursymposiet i Odda .

Det blomstret først opp igjen i Sverige , med den svenske poeten Johan Jönson som stilte seg opp på scenen i den svenske kulturelitens finstue Dramaten.

Her leste han høyt opp sitt eget dikt. Det handler om hvordan en mannlig kroppsarbeider hevner seg på en ny-ryk familie som han jobber hos, ved å tørke sitt kjønnsorgan i familiens håndklær.

Publikum i salen, bestående av middelklassen, applauderte Jönsons hat mot overklassen. Opptrinnet førte til en intens diskusjon om klassehat i svenske medier. Også her til lands vakte hendelsen reaksjoner i sommer .

– Som å hevde seg

Lars Ove Seljestad har lest Johan Jönsons diktsamling «med.bort.in». Han tenker på det konkrete som er beskrevet, som en måte å bryte det som er arbeidsavtalen, og slik krenke familiens intimsfære.

– Du hevder deg, på et vis, sier Lars Ove Seljestad.

Da han leste boken dukket det opp egne minner fra arbeidserfaringer som han har gjort seg opp gjennom oppveksten.

– Jeg også følte behov for å bryte arbeidskontrakten, fordi arbeidsgiver behandlet meg dårlig. Jeg har rett og slett selv valgt å forsyne meg av kassen for å ta hevn, for å ta igjen og gjenopprette maktbalansen eller rettferdigheten i situasjonen, kan man si.

• Les også: Seljestad tilbake på Sinkfabrikken

– Det begynner å bli noen år siden. De aller verste arbeidserfaringene hadde jeg som ungdom, og ung voksen, forteller Seljestad.

Forfatter Kjartan Fløgstad ble tidligere i år dradd inn i klasseproblematikken da han ble konfrontert med den hatefulle svenske debatten. Det skjedde da avisen Aftenbladet oversatte en tekst som Fløgstad hadde hatt på trykk i Klassekampen vår – «Marxist hunter», som han også skriver om i sin nye bok «Nordaustpassasjen» .

Han ble overrasket over den tøffe tonen hos svenskene.

– Det som gjorde inntrykk på meg var at det kom hundrevis av svar, og i en tone som jeg ikke har sett maken til i Norge. Den kritiske temperaturen, i blogger, som fulgte etter debatten, var av en helt annen klasse enn jeg er vant til her i Norge, sier Kjartan Fløgstad.

Det fikk ham til å tenke at det svenske borgerskapet er mye sterkere enn det norske, og at i Norge har vi gjennom ulike former for motkulturer klart å beholde en slags hegemoni, eller en slags styrke som ikke finnes i Sverige, som fagbevegelser.

Brutalisering av arbeidslivet

Den svenske forfatteren Kristian Lundberg har bidratt til å blåse nytt liv i arbeider- og klasse-litteraturen med romanen «Yarden», som også er oversatt til norsk.

• Les NRKs anmeldelse: En selektiv selvbiografi

Lundberg skriver om at arbeidsforholdene er blitt så dårlige, og at det er helt konkrete samfunnsendringer som driver frem et nytt klassehat. Det har skjedd en slags reversering, og arbeidslivet har blitt mer brutalisert.

– Det er den samme typen motsetningen mellom arbeid og kapital som rådde tidlig på 1900-tall da industrialiseringen foregikk, som skjer igjen nå, sier Johan Jönson.

– Nå er det blitt en hatsk konkurranse om jobbene, slik det var på den tiden. Dette blir vi forfattere og poeter også dratt inn i. Det vil si, det går helt enkelt ikke an å forsørge seg selv dersom man skriver en viss type dikt.

Seljestad tror Jönson har rett i at det skjer en slags tilbakevending til tidligere tiders klasseskille, og synes at det er ubehagelig.

– For hundre år siden stod bedriftslederne her i Odda, og sa til den som ikke var lydig eller godtok premissene, at "det er nok av folk som står i porten”. Det betyr at hvis ikke du gjør det du får beskjed om, så kan du dra deg til helvete ut i fra denne arbeidsplassen og vi vil ikke se deg mer, sier Seljestad.

Sånn er det blitt igjen i dag også, mener han.

– Det er nok av folk i porten, og det samme gjelder både i Kina, Taiwan, og overalt i verden. Vi i Norge er noenlunde beskyttet av systemer som er etablert de siste 100 årene, men det virker som det forvitrer og ikke når fram til dem som er mest utsatt.

Seljestad mener at fagbevegelsen og parti-organisasjonene i dag ikke klarer å fange opp de som er mest utsatt.

– Det ser ut som om fagbevegelsen i stor grad tar vare på de som allerede er ganske godt sikret.

• Les også: Bokloven ble diskutert i Odda

– Det er ekkelt

Den nye arbeiderklassen består mye av folk som kommer tilreisende, mener Seljestad, og nevner spesielt ufaglærte og folk med manglende språkkunnskaper

– Det er som et nytt, ekkelt arbeidsliv vokser fram under beina på oss som egentlig har det ganske bra, og vi kjemper ikke deres kamp, sier Seljestad.

Veldig mange forfattere har enten vært, eller befinner seg i dette arbeidsmarkedet, mener Cathrine Knudsen.

– Det har jeg selv gjort. Jeg har følt meg ekskludert fra det virkelige arbeidslivet, sier forfatter Cathrine Knudsen.

Hun trekker frem Viasat-saken fra tidligere i høst, der unge arbeidstakere fortalte om trusler og påtvunget gratisarbeid.

Knudsen har tatt imot det hun kaller drittjobber, for å kunne ha råd til å være forfatter. I jobbintervjuer har det hendt at hun har blitt advart mot å organisere seg, fordi bedriften ikke liker den slags.

– Jeg har ikke vært organisert. Jeg måtte ta alle vakter jeg kunne få, for alle var mot alle. Svarte jeg nei, fikk jeg kanskje ikke spørsmål igjen om å jobbe igjen, sier hun.

Mener språket kan fylle kløften

Kjartan Fløgstad mener at selve språkarbeidet her til lands, kan bidra til å bryte ned klassehatet. Han er opptatt av at vi stadig bruker metaforer som låser fast klassehat og spenninger mellom ulike klasser av samfunnet.

Han trekker frem begrepet "folkedypet", som ofte blir brukt.

– Når et eller annet er fryktelig og fælt, så blir det plassert i "folkedypet". Det er en forferdelig tilsniking, syns jeg. Vi kan jo bare spørre oss om Anders Behring Breivik kom fra folkedypet? sier Fløgstad.