Marinbiolog: Fleecegenseren din kan havne på middagsbordet

Vask av syntetiske plagg slipper ut 600 tonn mikroplast i året, ifølge Miljødirektoratet.

Små perler av industriell mikroplast forsøpler

MIKROPLAST: Bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge, men avfall fra klesvask bidrar årlig med flere tonn med ørsmå plastbiter.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Thomas Hartnik seksjonsleder ved Milødirektoratet

JOBBER MED RAPPORT: Thomas Hartnik i Miljødirektoratet.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

Miljødirektoratet har fått i hasteoppgave av regjeringen å finne ut hvordan mikroplastutslippene kan reduseres. Bruk og vask av klær er en av utslippsårsakene.

– Utfordringen med mikroplast er at vi finner det overalt. For eksempel i honning, drikkevann og øl, sier Thomas Hartnik, seksjonsleder ved Miljødirektoratet.

Nordmenn har mye klær, i gjennomsnitt har vi 359 plagg i skapet. Rundt en tredjedel av disse er laget av syntetiske materialer, ifølge SIFO.

Og hver gang vi vasker syntetiske plagg løsner det ørsmå biter med plast, som renner ut i havet sammen med vaskevannet.

– Når mikroplasten er ute i havet har vi nesten ingen sjanse til å fange den opp igjen. Det vil koste mye, mye mer å rense opp enn å forebygge, sier Hartnik.

Kan havne på middagsbordet

Per-Erik Schulze er marinbiolog og jobber for Naturvernforbundet. Han forteller at mikroplasten som havner i havet kan gå rett inn i næringskjeden.

– Mange av sjødyrene filtrerer ting ut av vannet, og de filtrerer også i seg plast, sier Schulze.

– Så fleecegenseren man vasker kan havne på middagsbordet til slutt?

– Ja, og dette er en stor sak internasjonalt fordi det er snakk om så voldsomt store mengder, sier Schulze og legger til:

– Vi har brukt disse plastmaterialene bare i noen tiår, og nå får vi indikasjoner om at havet er i ferd med å fylles opp med plast. Dette kan ikke fortsette.

– Vi har et ansvar

I sports- og fritidsklærbransjen er syntetiske plagg ofte brukt. I Norrøna er de klar over problemet, og jobber kontinuerlig med å finne løsninger på problemet.

– Har dere vurdert å slutte å bruke fleece?

Torbjørn Rodt samfunnsansvarlig hos Norrøna

VIL LØSE PROBLEMET: Torbjørn Rodt i Norrøna.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

– Ikke ennå. Vi er inne i en «catch 22», for fleece er også en av de beste måtene vi kan bruke resirkulert plast. Det beste hadde vært å begrense utslipp i vask, sier Torbjørn Rodt, samfunnsansvarlig hos Norrøna

Også i Bergans mener de at utslipp av mikroplast er en stor utfordring.

– Vi har et ansvar for å bidra med løsninger for å redusere utslippet av mikroplast, skriver Christoph Centmayer.

Syr jakke hos Norrøna

REPARASJONER: I Norrøna reparerer de gamle, slitte plagg. – Vi vil at varene våre skal vare lenge, sier Torbjørn Rodt, samfunnsansvarlig i Norrøna.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

Ullent problem

Både Bergans og Norrøna påpeker at det er fordeler og ulemper med alle materialer, og at det ikke nødvendigvis er mindre miljøbelastende med naturtekstiler.

– Syntetiske materialer er slitesterke, og vi kan få fram egenskaper som det er vanskelig å få frem i organiske fibre. De kan være både vindtette, vanntette og pustende, sier Rodt.

Trond Evald Hansen, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sportsbransjen, sier at han har sett store endringer i bransjen.

– For ti år siden var det vesentlig mindre fokus på problemet. Bransjen har tatt store endringer for å forebygge miljøbelastninger, sier Hansen.