NRK Meny

Forsker: – Overforbruk av klær er den største miljøutfordringen

Nordmenn har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte henger ubrukt. Bærekraftige kolleksjoner hos billigkjeder er et paradoks, mener SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp.

Overforbruk

OVERFORBRUK: Ifølge Framtiden i Våre Hender forurenser nordmenns totale klesforbruk like mye som 800.000 biler. – Nordmenns overforbruk er en enorm utfordring, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i Våre Hender.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK
Anine Aaseth og Celin Hoff Petersen

VIL KJØPE MILJØVENNLIG: Både Anine Aaseth og Celin Hoff Petersen sier de helst vil kjøpe miljøvennlig mote.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

– Jeg er kanskje ute og shopper litt for ofte. Noen ganger blir det tre ganger i uken. Dessverre, sier Anine Aaseth.

Bogstadveien i Oslo er en populær handlegate blant hovedstadens innbyggere. Mandag formiddag var Aaseth ute med søsteren for å handle nytt til høsten.

– Det blir jo en del jeg ikke trenger, sier Aaseth.

– Enorme miljøutfordringer

Ingunn Grimstad Klepp

TID FOR ENDRING: SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp mener det er på tide at både klesbransje og forbrukere tenker nytt om klær.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

– Den aller største utfordringen er at vi stadig øker mengden klær, sier Ingun Grimstad Klepp, etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Ifølge rapporten hennes «Klesforbruk i Norge» har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet, og hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. Dette inkluderer alt fra gamle sokker og undertøy, til brudekjoler og bunader.

– Klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer omtrent 800.000 biler. Det betyr at det er enormt store miljøbelastninger, sier Arild Hermstad, leder i miljøorganisasjonen Framtiden i Våre Hender.

Ifølge Hermstad og Klepp er det på tide at både klesbransjen og forbruksvanene endres.

– Men det er ikke snakk om at vi skal slutte å kjøpe klær. Klær er ikke noe man kan velge bort, du kan ikke la være å kle på deg. I så fall kommer du ikke særlig mye lenger enn til postkassen, sier Klepp.

Laster innhold, vennligst vent..

Bærekraftige kolleksjoner

Noen endringer er alt i gang. I løpet av de siste årene har flere billigkjeder lansert egne bærekraftige kolleksjoner. Sist ut er Vero Moda, som slipper kolleksjonen «Green Attitude» i slutten av oktober.

Arild Hermstad er leder i Framtiden i våre hender

IMAGE: Arild Hermstad tror kleskjedene bruker grønne kolleksjoner til å bygge et positivt omdømme.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Men ekspertene er skeptiske til hvor miljøvennlige de bærekraftige kolleksjonene egentlig er.

– Det er et paradoks. På den ene siden er bra at alle gjør en innsats for å få miljøbelastningen ned. På den andre siden er det den voldsomme tilgjengeligheten av billige klær er selve problemet som må endres, sier Klepp.

Hun får støtte fra Hermstad, som sier at han i utgangspunktet bejubler alle miljøvennlige tiltak.

– Men dette er bare en bitte liten del av en stor produksjon. Jeg tror disse kolleksjonene brukes til å få oss inn i butikkene, og til å skape et positivt omdømme, sier Hermstad.

– Det godes verste fiende

– Vi lanserer kolleksjonen for å skape et positivt bilde av oss selv, men det er bestemt ikke hovedårsaken, sier Katrine Milman i Bestseller-gruppen, som eier Vero Moda.

Hun er enig i at klesforbruket er et stort miljøproblem, men mener at det ikke blir mindre av at det lanseres grønne kolleksjoner.

Martine Lunder, leder for VGs moteredaksjon Min Mote

FORBRUKERMAKT: Martine Lunder i Min Mote mener forbrukerne må ta sin del av ansvaret for miljøpåvirkningene.

Foto: Olengh

– Det er et ordtak som sier at det beste er det godes verste fiende. Når man gjør noe godt blir man kritisert for noe man ikke gjør. Det synes jeg er paradoksalt, sier Milman.

Hun får til dels støtte fra Min Mote-leder Martine Lunder, som mener at forbrukerne må ta sin del av ansvaret.

– Vi som shopper har makt til å bestemme hva vi vil ha. Endringene må først og fremst komme fra oss, sier Lunder.