Kristin Mellemstuen og datteren Kristiane (11) har kjent på kroppen hvordan mangelen på tegnspråklærere gjør skolehverdagen vanskelig.
– Se for deg at du sitter i et møte og alt foregår på et språk du ikke forstår, sier hun.
Må munnavlese
Mangelen på tegnspråklærere i timene gjør det krevende å følge undervisningen.
– Du blir stilt et enkelt spørsmål som du ikke klarer å svare på fordi du ikke vet hva de spør om. Så ler alle de andre av deg fordi du ikke klarer det enkle spørsmålet, sier moren til Kristiane.
Dersom elevene ikke får undervisning i, og på, tegnspråk i grunnskolen, får det store konsekvenser for skolehverdagen deres.
NYSGJERRIGHET: Kristin forteller at det er stor interesse og nysgjerrighet for tegnspråk blant de andre barna. For eksempel når de er på idrettsbanen og kan kommunisere på lang avstand i stedet for å rope.
Foto: Privat– Du mister undervisning og blir hengende langt etter. Du får ikke med deg det som skjer.
Og det er ikke bare fag som matte eller norsk som kan bli en utfordring. Barna som har krav på undervisning i og på tegnspråk gjennom paragraf 2.6 skal prestere også i faget tegnspråk.
– De skal ha eksamen i tegnspråk i tiende klasse og da er det jo viktig at de har fått undervisning i og på tegnspråk underveis.
Kristiane er hundre prosent munnavleser, men dagene blir svært slitsomme når hun ikke får forklaring på tegn. I tillegg er det viktig at personen som snakker ikke snur seg vekk, eller går frem og tilbake.
– Da må du se på munnen hele tiden og tolke ut fra munnen hva som blir sagt.
Måtte flytte
Kristin Mellemstuen understreker at det ikke er en kritikk av egen kommune, men et gjennomgående problem nasjonalt. Distriktene sliter med å få kvalifiserte tegnspråklærere til jobbene som lyses ut.
– Jeg måtte legge huset ut for salg, flytte til en ny kommune og leier hus der midlertidig for å se om det her er en bedre løsning for at hun skal kunne følge opplæringen i grunnskolen.
Hun håper situasjonen for datteren blir bedre nå.
– Det har vært masse misforståelser og ting en ikke har fått med seg i det hele tatt tidligere.
UTFORDRING: – I mange små kommuner er det en utfordring å få tilgang til kvalifiserte lærere, og da er fjernundervisning viktig, sier Hedda Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.
Foto: Lokman Ghorbani / NRKHar prøvd i flere år
Hedda Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier at mange elever med hørselshemninger er integrerte i vanlige klasser og får opplæring der de bor. Hun bekrefter likevel at flere steder er det ikke nok kvalifiserte lærere.
– I mange små kommuner er det en utfordring å få tilgang til kvalifiserte lærere, og da er fjernundervisning viktig. Særlig for elever som trenger et større tegnspråkfaglig miljø.
Hilde Solvang er rektor ved skolen som Kristiane flyttet fra i Stor-Elvdal kommune. Hun sier at det er frustrerende at de ikke får tak i kvalifiserte lærere til barna, som har rett på tegnspråk etter opplæringsloven.
– Vi har lyst ut i flere år for å prøve å få tak i tegnspråklærere til skolen. Vi har fått søkere, men det har jo aldri vært noen med formell utdanning. Når vi vil ha en tegnspråklærer så vil vi veldig gjerne ha en som både er utdannet lærer og i tillegg mestrer tegnspråket.
Solvang forklarer at de prøver å sende egne ansatte på kurs, men at det ikke er tilstrekkelig.
