Flere plateomtaler finner du her!
«Många röster talar»
Eldbjørg Raknes
Bergland BE 011-2
Det er en modig og kunstnerisk moden Eldbjørg Raknes som står fram med et prosjekt som griper dypt. Karin Boyes dikt tilhører våre innerste og hemmeligste rom, så skjøre og nervesitrende at de bare kan hviskes.
Når Eldbjørg Raknes nå gjør det som ikke en gang svenske jazzvokalister har våget, så er det med respektfull innlevelse, og med dedikasjon til sin altfor tidlig døde mor som først presenterte Karin Boyes lyrikk for henne.
Overraskende improvisasjon
Eldbjørg Raknes har funnet fram til et tonespråk som kler den svenske poetiske magien perfekt. Stor ro med underliggende rytmisk nerve, og en lek med intonasjon som bringer tanken til Monica Zetterlunds store stunder.
En ekstra dimensjon gir Eldbjørg når hun skyter inn improviserte sekvenser på et absurd, dadaistisk språk. Det uutsigelige blir sagt i en helt ny form for scat-sang, velsignet fri for amerikanske shoo-be-do-be klisjeer.
Et kapittel for seg er Maria Kannegaards utrolig delikate el-piano-spill, som også tar av og groover skikkelig i Cornelis Vreeswijk-stil.
Varme i vintermørket
Men, svensk språkkonsulent til tross, Eldbjørg skaper også absurditeter i Karin Boyes tekster som nok vil skurre i svenske ører. I titteldiktet «Många röster talar» legger hun konsekvent til en ”s” som gjør setningen meningsløs, og det svenske ordet ”lustigt” blir nettopp det når Eldbjørg synger lystig
Skjønnhetsplettene til tross: «Många röster talar» vil varme i mørke vinterkvelder og tale til et stort publikum i hele Norden.
Kulturnytt, NRK P2, 29. oktober 2004.