- De beste låtene på et album legges på spor 1, 3, 6 og 9. De dårligste havner imellom disse, sier Tom-Erik Lønnerød.
Skal selge
Han er musikkanmelder for nettstedet Groove, og har gjort litt research for å underbygge påstanden - at det finnes en helt bestemt formel for hvordan man setter sammen et kommersielt album.
- Vi kan jo begynne med The Beatles. De satte jo standarder for mange ting. Det klassiske albumet ”Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band”, for eksempel, starter lynbra med tittel-låta. Spor tre er ”Lucy In The Sky With Diamonds. Det kan jo ikke bli bedre! Så drar de den litt ned på nummer seks med ”She’s Leaving Home”, og på nieren kommer ompa-låta ”When I’m Sixty-four”. Da er du solgt!
Flere klassikere
Lønnerød forteller at det finnes mange eksempler på dette, og trekker fram nok et klassisk album, ”Purple Rain” med Prince.
- Det får en super start med ”Let’s Go Crazy”, en av de beste åpningslåtene noensinne! Så drar han det litt ned på treeren med ”The Beautiful Ones”, en nydelig ballade. På spor seks kommer stjerna, ”When Doves Cry”, mens niern ”Purple Rain” avslutter hele albumet. En skikkelig killer-rekke. Bedre blir det ikke!
Prince sin 3-6-9-formel er en skikkelig killer-rekke. Foto: Scanpix.
- Hvorfor er det slik?
- En kunne jo håpe på at det hadde med tallmystikk og numerologi å gjøre, men det er nok heller noe så kynisk som at plateselskapene setter sammen album som skal selge.
Fugemasse
En av grunnene til at de beste låtene kommer i bestemte intervaller er at plateselskapene ønsker å gjemme bort svakere materiale.
- ”Purple Rain” blir jo ansett som et veldig bra album. Likevel kommer det noen forferdelige låter innimellom. Nummer to, ”Take Me With U”, med Apollonia på vokal, er helt krise, og syv og åtte (”I Would Die 4 U” og ”Baby I’m a Star”) er ikke akkurat stjernelåter.
- Hvor gjemmer man den aller dårligste låten, da?
- Mellom seks og ni. Der ligger det mye snusk.
1-3-6-9-strukturen baserer seg på de gamle LP-ene, sier Lønnerød, hvor B-siden ofte starter med spor 6..
Røyksopp skiller seg ut, men er intet unntak. Foto: Scanpix.
- Men det har nok skjedd noen endringer etter at cd-en kom på markedet, sier Lønnerød og trekker fram Röksopps ”Melody AM” som et eksempel fra nyere tid.
- De prøver å snike seg unna denne 3-6-9-teorien, men greier det ikke helt. ”Eple” kommer nemlig som nummer to, og burde kanskje vært låt nummer tre. Så kommer ”Poor Leno” som nummer fem og ”Remind Me” som nummer åtte. Men de lurer ikke meg, altså. Det er intervallene som teller, forklarer Lønnerød.
Punkere gir blaffen
Lønnerød sier han er obs på tallrekka som anmelder, og at det nok er en bestemt type artister som benytter seg av formelen.
- Det er dem som er ute etter å lage hitalbum, de med store plateselskaper i ryggen som må tjene penger og som satser stort.
Punkere bryr seg ikke om dette.