Alle kamera er bygd opp ganske likt. Du har ei linse som slipper inn lyset så det kan bli et bilde inne i kameraet.
Her kan se en liten animasjon om hvordan det fungerer:
Bilde på film
Per Olav har framkalt bildet sitt og er fornøyd med det han får se.
Hvordan kan lyset som slippes inn feste seg til et fotografi? I dag er det vanlig med digitale kamera. Der fester bildet seg på en databrikke som husker bildet du tok. Men du kan også bruke film som er veldig følsom for lys. Det som skjer når du tar et bilde er at lyset som kommer inn igjennom linsa lager små avtrykk på filmen. Dette blir et negativ: et omvendt avtrykk av virkeligheten.
Tryll fram
Når du fremkaller filmen passer du på at ikke mer lys slipper inn. Slipper det inn lys da, blir filmen ødelagt. Den tåler bare, av en lang og komplisert grunn, rødt lys. Derfor er det bare rødt lys i mørkerommet.
Filmen eller fotopapiret, som Per Olav brukte, ser helt blank ut når du åpner kameraet. Legg det i et bad med fremkallervæske og det skjer noe spennende. Et bilde dukker opp. Og det bildet er avtrykket av lyset som kom inn igjennom linsa. Et bilde.
Bakvendt og omvendt
Bildet ser litt merkelig ut. Alt som er mørkt i virkeligheten er lyst, og det som er lyst er mørkt. Tenkt deg det at lyset tegner med svart tusj. Da blir det som hadde mye lys tegnet kraftig svart og omvendt. Dette kaller vi et negativ. Så kan du lage en positiv kopi av det negative bildet og du får fram et vanlig bilde.
Lang ventetid
Før pleide de fleste av oss å levere inn filmen i en fotobutikk. Der gjorde de hele denne jobben på store maskiner. Etterpå kunne du hente ut var bildene dine som en bunke med positive bilder og striper med negativer. Så var det å bla i bunken og sende bilder du ville dele og vise fram med sneglepost.
Her er bildet Per Olav tok i negativ.
Slik ble Per Olavs bilde da det var ferdig framkalt.