Mafiaen reddet Sinatras karriere

Frank Sinatras måtte kjmpe mot ryktene om mafiaforbindelser gjennom hele karrieren. Men opplysninger som kommer frem av en ny bok som sanglegenden viser at mafiabåndene kanskje var enda tettere enn spekulasjonene skulle tilsi.

I boka «Frank: The Making Of A Legend» av James Kaplan, pekes det på flere nye opplysninger som gjør at de evige mafiaryktene om Sinatra får ny aktualitet.

Et hestehode foran

I boka og filmen «Gudfaren», av forfatter Mario Puzo, ser vi hvordan karrieren til sangeren Johhny Fontane, reddes når han får en viktig filmrolle – som resultat av en bloddryppende scene der sjefen for filmstudioet finner et hestehode i senga.

Mario Puzo hadde sør-italienske aner, kjente mafiaforholdene svært godt og hadde gode kontakter. Ifølge James Kaplan var det ikke uten grunn at Sinatras situasjon var inspirasjon for den berømte scenen med hestehodet.

Sinatra fikk et etterlengtet oppsving i karrieren da han overraskende fikk en rolle i den Oscar-belønte filmen «Herfra til evigheten». Parallellene mellom Sinatras comeback og hendelsen i «Gudfaren» har for mange vært åpenbar.

Vokste opp med mafiaen

Kjente mafianavn som Meyer Lansky, Bugsy Siegel, Dutch Schulz og Lucky Luiciano, var bekjente av foreldrene til Frank Sinatra. Luiciano var født i samme italienske by som Sinatras bestefar, og begge onklene på morssiden gjorde småjobber for den lokale mafiaen i New Jersey.

I perioden da Sinatra startet karrieren var mafiaen involvert i så store deler av kulturlivet i New York at det var nesten umulig å holde seg unna. De ivrigste konspiratorikerne mener at Sinatras mafiaforhold kan trekkes så langt som til drapet på John F. Kennedy, men dette ryktet har aldri blitt tatt seriøst.

Uansett er det naturlig å tro at en person med Sinatras bakgrunn valgte å pleie et positivt forhold til mafiaen. Men det er utstrekningen av forbindelsene som har vakt oppsikt, og det kommer stadig nye avsløringer.

• Les også: Camorra-topp arrestert i Napoli
• Les også: Casalesi-boss arrestert

Hadde mafiatopp som idol

Boka går langt i å analysere crooner-kongens trang til å menge seg med kriminelle miljøer og antyder at komplekser kan være noe av forklaringen. Sangeren var liten av vekst og til tross for en tøff fremtoning der truslene ofte satt løst, er det ingen indikasjoner på at han noen sinne havnet i slagsmål.

Sinatra var desperat etter å holde en tøff fasade, gikk ofte med pistol og var desperat etter å bli godtatt av gangsterne. Ikke overraskende fattet han derfor en spesiell fascinasjon for en av de verste blant dem.

"Ol' Blue Eyes" fant sitt store forbilde i Bugsy Siegel, en karismatisk mafiatopp som grunnla gamblingparadiset Las Vegas på 40-tallet. Sinatra idoliserte den ustabile Siegel, som var ansett som en av de mest voldelige og farlige mafiatoppene i sin samtid.

Sangeren benyttet ofte anledningen til å skryte av Siegels voldsregister - hvor mange hadde han drept, hvorvidt han foretrakk øks eller pistol, og han gjorde sitt beste for å imitere gangsterens væremåte.

Karakteren Moe Green fra «Gudfaren» er basert på Siegel. Originalen ble i likhet med filmkarakteren skutt gjennom hodet og drept i et attentat.

• Les også: - Utsletta lokal 'Ndrangheta-klan

Ryktene førte til høring

Til slutt sirkulerte det mange mafiahistorier om Sinatra. Sterkest sto ryktet om hans fire dager lange tur til Havana der han festet med Lucky Luiciano, Ralph Capone (Al's bror) og Vito Genovese. Flere av disse hendelsene er også foreviget av Mario Puzo i «Gudfaren».

Sinatra skal også ha levert to millioner dollar til eksil-flyktningen Luiciano i løpet av denne turen. Dette ryktet førte senere til at det ble satt opp en egen høring i senatet.

Høringen fant sted i 1963 og etter et nervepirrende avhør, der Sinatra innrømmet å "ha hørt om mafiaen, men aldri hatt noe med den å gjøre", ble han til slutt frikjent. Men til tross for den noe heldige frikjennelsen, fortsatte Sinatra flørten med individer på samfunnets skyggeside.

Mafiaryktene klarte han aldri å riste av seg og de ble værende som en skamplett gjennom hele resten av karrieren og helt til han døde i 1998.