Hør:
Øyet som ser
Platon ser på kunnskap som det å få øye på noe. Å vite noe er å kunne se med sitt indre øye. Sjelen eller tenkeevnen er et slags indre øye som trenger et indre lys for å se. Det er fort gjort å oppdage at Platon her setter refleksjon høyere enn handling. Han gjør kontemplasjon og ettertanke til høyere dyder enn handling og skaperkraft.
Dermed blir lyset – både for vårt indre og ytre øye et bilde på sannheten med stor S. Det dunkle, det mørke, det umerkelige, det ustyrlige, driftene, apetitten og livsbegjæret risikerer å bli strålebehandlet av alt dette klarhetens lys. Ikke rart den britiske humoristen og forfatteren P.J. Woodehouse antydet at lykken, – lykken er å bli sparket i hodet av et esel før skolepliktig alder….
Hulelignelsen – caféversjonen
- Forestill deg mennesker som bor i en underjordisk hule med en inngang som åpner opp mot lyset i hulens egen bredde. Der har de fra barnsben levd i lenker så de ikke kan bevege seg, men bare må se fremover. (....) En ild lyser opp for dem bak (..) og mellom ilden og fangene går det en vei. (...) Langs denne veien må du forestille deg at det er bygget en lav mur, slik som det i et dukketeater er en vegg mellom gjøglerne og publikum, som gjøglerne viser sine dukker over.
Forestill deg så mennesker langs denne muren som bærer alle slags ting som rager opp over den: Statuer av mennesker og dyr i sten og tre og forskjellig slags materiale... (....) Disse fangene i hulen ligner oss. Har disse fangene sett noe annet av seg selv og hverandre enn de skyggene som ilden kaster på huleveggen foran dem?
Slik forteller Sokrates om hulen til en kar som heter Glaukon.
Platons hovedverk, Staten kan nå skaffes på norsk i en utmerket oversettelse fra Vidarforlaget – det skylder jeg å fortelle før vi går videre: Lignelsen fortsetter med at det en vakker dag kommer noen og klipper av lenkene til en av fangene i hulen og fører ham med makt opp i dagen der han først blir blindet av dagslyset og solen – men etter hvert oppdager at det er en helt annen og mye virkeligere virkelighet ute i dagen enn nede i hulen. Platon forteller oss med andre ord at veien til kunnskap og innsikt er smertefull, men likevel verd innsatsen.
Famler i mørket
Platon forteller oss altså at vi roter omkring i mørket. Dagene våre tilbringes i hulen med vante forestillinger, faste og rutinemessige gjøremål, og et språk som tildekker snarere enn å avdekke livets mening. For å bringe denne snublingen rundt i steinrøysa til opphør er det smertelig nødvendig å utsette seg for ny erkjennelse. Dette er selvsagt risikabelt. Man må ta risken på å stige ut av det vante og ut i det ukjente.
På dette punkt går det an å stille et par spørsmål ved Platons filosofi og det kan man gjøre ved å ta i bruk den filosofiske verktøykassa til Hans Skjervheim. Skjervheim insisterte alltid på at man må sørge for en filosofisk garanti – før man går med på store kvantesprang i retning av lykken og det gode liv. Med andre ord: Dersom mye må ofres – den friheten som finnes i ufriheten, for eksempel – eller den usikkerheten som tvisynet byr på – hvis dette altså må ofres –så må det klargjøres på forhånd hva slags tilstander man reiser til – og hva man legger bak seg.
Ukas oppgave
Dersom det finnes noe som kan kalles for ufrihetens goder – hva kan dette i så fall være snakk om? Og hvis vi beveger oss inn under den platonske rasjonalitetens herredømme – hva skjer da med disse ”ufrihetens goder” ? - Dette er en riktig skalleknekker, tenker jeg. Har du forslag til videre tenknting sender du en e-post til Studio Sokrates
Velvalgte prøver på Jim Halls gitarspill i Studio Sokrates
Musikken
Knut Borge gir til beste to svært velvalgte eksempler på Jim Halls gitarspill denne gangen. Det er:
1: The Train And The River
2: Dream Gypsy
Klikk på linkene så finner du ut mer om musikken og utgivelsene.
Studio Sokrates om Jim Hall og Luce Irigaray del 3 - 26. april, 2003
