– Å lese Køltzows bøker er en gave. Det gir innsikt man ikke finner andre steder, sa litteraturkritikker Tom Egil Hverven i talen til prisvinneren torsdag formiddag.
Gyldendalprisen er delt ut årlig siden 1996 til personer med et særlig betydelig forfatterskap. Prisbeløpet er 400 000 kroner, og beløpet gjør det til den største litterære pris som deles ut her i landet.
– Bøkene fanger inn ørsmå øyeblikk, de som gjerne glipper når den store historien skrives. Fins det noe norsk forfatterskap som bedre uttrykker hvordan mennesket erfarer det momentane, sa Hverven, og fortsatte:
– Jeg tviler på det. I alle fall fins ingen som bedre klarer å la selve øyeblikket funkle fra så mange litterære, interessante og overraskende vinkler.
71 år gamle Køltzow debuterte i 1970 med novellesamlingen «Øyet i treet», og den første romanen «Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?» fulgte to år senere.
En sentral stemme
Køltzow er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt, og hun var en sentral litterær stemme i kvinnebevegelsen på 1970-tallet.
– Etter hvert er det særlig i romanene at prisvinneren utvider forståelsen av menneskelig bevissthet i det moderne Norge. Selv om kvinner står i sentrum, er mennene ikke bipersoner. Romanene beskriver et samfunn, understreket Hverven i talen.
Stilen hennes er beskrevet som unik i norsk litteratur. En krysning mellom det observerende og det analytiske, mellom realisme og modernisme.
Prisvinnende
Køltzow er tidligere hedret med flere litteraturpriser. I 1997 fikk hun Brageprisen for romanen «Verden forsvinner» og i 1994 ble hun den første mottakeren av Amalie Skram-prisen. To ganger har hun også vært nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Køltzow har også vært aktiv som dramatiker og var medforfatter av teaterstykket Jenteloven som vakte oppsikt på 1970-tallet.
Rammet av Parkinsons
Hennes ferskeste roman «Melding til alle reisende» utkom så nylig som i fjor, men da hadde det i flere år vært stille rundt forfatteren. I et kort etterord i boken forklarer Køltzow at hun i 2002 ble diagnostisert med Parkinsons sykdom og måtte ha skriveassistent og teknisk utstyr for å ferdigstille romanen.
Selv om romanen er fiksjon, har hovedpersonen en del selvbiografiske trekk. Boken handler om en forfatter på Køltzows alder med Parkinsons sykdom som har et opphold på et rehabsenter.
Under rehabiliteringen møter hun en mann, og de to innleder et forhold. Med galgenhumor skildrer Køltzow hvordan hovedpersonen takler sykdommen, og også behovet for erotikk og nærhet og strevet med å bevare evnen til å skrive.