Linn Ullmann er aktuell med romanen «De urolige», der hun skriver selvbiografisk om sin berømte far, Ingmar Bergmann. Boken er .
Da foreldrene skilte lag var Linn Ullmann tre år. Deretter levde hun elleve måneder av året med mor og en sommermåned med far.
– Å skrive en roman er en form for komposisjon, altså hvilket toneleie, hvilken form, og hva er «sounden». Det handler om å lytte meg fram. Den handler om noen samtaler jeg hadde med far før han døde.
Linn Ullmann forteller at faren gjerne ville snakke om aldring og om hvordan alt ble tyngre etterhvert som han eldes.
– Det å knytte skolissene var et stort arbeid. Han var 89 år da jeg gjorde lydopptakene med ham.
Far og datter-roller
– Han ville illustrere noe for meg og satte på platespilleren. Jeg gjorde en feil , jeg begynte å snakke mens Beethoven spiller, og da sa han «Ikke snakk oppå Beethoven!».
– Han ville spille den for meg, så han ble nok irritert da jeg begynte å snakke. Da føyk vi litt inn i det med at han var den strenge pappaen og jeg fortsatt hadde en del å lære.
LInn Ullmann forteller at selv om Ingmar Bergman var gammel og hun selv var blitt voksen, kom de likevel inn i disse rollene.
– Han skulle vise meg noe og jeg skulle høre på det, Men det var godt.
– Lyd ble veldig viktig for meg
Forfatteren husker godt at hun veldig tidlig så film med faren. Aldersgrenser hadde han ikke noe forhold til, og han hadde en egen liten kino på øya han bodde på da Linn Ullmann tilbrakte tid med ham om sommeren. Dette skriver hun om i boken.
– Det at man ikke kunne se visse filmer før man var i en viss alder, hadde han ikke noe forhold til. Det var ikke sånn at vi spiste middag sammen, men vi gikk på kino sammen. Ofte to ganger om dagen. Helt fra jeg var liten fikk jeg se alt mulig av film. Gammel film, ny film, stumfilm, sort/hvitt filmer, forteller Linn Ullmann.
– Lyd var veldig viktig for ham. Derfor: da jeg skulle skrive denne boken om ham og hvordan jeg husket ham, både som barn og fra den siste tiden, var lyd ikke bare musikk. Lyd ble veldig viktig for meg. Lydbildet var også svært viktig for ham i filmene hans. Det er så gøy som romanforfatter å skrive om lyd, og om alt som omgir oss av lyd!
