Det utrolige med søttendemai, er at hvis du spør unger hva som er så bra med denne dagen, svarer de: ”Vi får spise pølser og is.” Akkurat. Hva er dette for slags gammelklokt tullesvar?
Det høres ut som du har satt deg i tidsmaskinen og utført en enquete blant sjuåringer under et båthvelv i Gryllefjord i 1945. Den gang en appelsin var verdt sin vekt i donger og folk måtte greie seg uten begge deler. Noe som førte til enda flere barn med vitaminmangel.
Potetsprit og pølser
Og ungene du spør i dag, de som svarer at pølser og is er det beste med søttendemai, de konsumerer disse næringsmidlene akkurat så ofte de vil. Det hender faktisk jeg vekker ungene mine om natten for å stappe en ekstra wiener og Pinup i de svette nevene deres.
Det blir omtrent som om noen skulle spørre meg hva som er best ved julaften, og jeg skulle svare at da kan man drikke potetsprit.
Så avgjort særnorsk
Så hvorfor feirer vi egentlig søttendemai? Jo, fordi en broket forsamling middelaldrende menn med dårlige tenner i 1814 vedtok å nekte jøder og jesuitter adgang til riket. Historien bør imidlertid ikke dømme delegatene for hardt. De hadde tross alt sittet i en karjol bak en dårlig foret hest i dagevis før de kom frem til Eidsvoll.
Selv om den søttende dagen i mai finnes på kalenderen over hele verden, er søttendemai forbløffende nok likevel et særnorsk fenomen.
Monsteret Russ?
Dette ble til fulle bevist et år da jeg hadde en amerikansk kompis på besøk. Han ankom den sekstende, og om morgenen den søttende var vi en smule gjestebudstrette. Det gjorde ikke saken bedre at vi våknet av et taktfast lurveleven rett utenfor vinduet. Min amerikanske venn, som i tillegg hadde jetlag, spurte hva som sto på. Jeg dro fra gardinen og ga ham følgende rapport: ”It’s corpse music. Corpse music and Russ.”
Ett minutt senere hadde min amerikanske venn ledd så han kastet opp på teppet.
Jeg får aldri en e-post fra ham uten at han spør om monsteret Russ, som går omkring i gatene i Norge og spiller likmusikk, har blitt observert igjen.
”It’s corpse music. Corpse music and Russ.”
Foto: Thorset, Ola A. / SCANPIXLikmusikk
Søttendemai er også en av disse dagene der A-menneskene virkelig legger inn støtet, for å demonstrere for all verden hvem som har bukten og begge rumpene. Noe som nok en gang viser at den gangen verden var ung og alle ting skulle opp til avstemning, vant A-menneskene alt som hadde med tidspunkter å gjøre, fordi B-menneskene lå hjemme og sov.
For eksempel må to av mine unger, som spiller nettopp ”corpse music”, møte opp et eller annet sted 5 kilometer unna klokken syv om morgenen. På en fridag. Slike ting får meg til å ønske at lederen for søttendemaikomiteen blir utsatt for bilbrukstyveri av en inkontinent gjerningsmann i pillerus.
Og hvilke gamlehjem er det som er interessert i en disharmonisk vekking så tidlig på morgenen? Har ikke de gamle lidd nok gjennom et langt liv?
Innful surpomp
Når jeg blir gammel skal jeg være en innful surpomp som skrur av høreapparatet og roper ”Hitlerjugend” ut av vinduet og babler om krigen. Selv om det er åpenbart for alle at jeg ble født tjue år etter at den siste nazist ble smuglet ut av Tyskland og inn i det amerikanske romfartsprogrammet.
Jeg håper uansett at du fikk en god søttendemai. Med corpse music, gnagende bunadssko og paraply. Du fikk i det minste spise så mye pølser og is som du ønsket.
