Hør:
Iris Murdoch og Platon
Da Iris Murdoch kom til Oxford ved starten av andre verdenskrig var de fleste mannlige studenter innkalt til krigstjeneste. Oxford var berømt for et filosofisk miljø som var svært opptatt av logikk og analytisk filosofi. Men når katta er borte danser musene på bordet. For første gang var det flere kvinnelige enn mannlige studenter på filosofistudiet i Oxford.
«Nå kan vi gjøre det vi kom til Oxford for – nemlig å lese Platon» tenkte jentene. Og som sagt så gjort. Iris oppdager naturligvis at Platon er puritaner. Han roser det enkle livet: Å klare seg med lite, men å kunne mye.
Lidenskap
Men Platon er også en meget lidenskapelig mann. Det ser alle som drister seg til å «utsette seg selv» for tekstene hans. Når han er forsiktig med å slippe lidenskapene og begjæret løs må det skyldes noe spesielt, framholder Elin Svenneby i Studio Sokrates.
Saken er at dersom vi slipper lidenskapene løs og kobler fornuften fra – så går det gjerne galt. Det vet jo selv småbarn. Man må sette «tukt over drift» som de sa før i tiden.
Men selvfølgelig: Man kan ikke forby alt heller. Da blir det jo ikke noe morsomt. Kunsten er å fatte hvor vi skal sette grensene. Det er så vanskelig at jeg er glad jeg slipper å skrive om det her.
Charleston.
Midt på tjuetallet kom der en ny pardans som fikk navnet Charleston etter byen med samme navn i Sydkarolina i USA. Denne måten å bevege seg til musikk på skremte mange av de «store», men de «små» var henrykte.
Fra en amerikansk jazzskribent får jeg av og til tips om morsomme jazzorienterte videoer på Youtube. Her har han sendt meg en amatørvideo av et par som framfører en charleston med sjelden eleganse og grasiøsitet.
Er dette noe å bekymre seg over i dag? Hva var det som bekymret tenkerne for sytti år siden?
Musikken:
1
2 Rockin’ the Blues, samme cd som over.
