Hør:
Slim Gaillard
var afroamerikaner, gitarist, pianist og showmann. Han hadde en hit med bassisten
«Flat Foot Floogie (with a Floy Floy)». Tidlig på førtitallet var Slim engasjert på Birdland, jazzkneipa i New York som fikk navn etter Charlie «Bird» Parker
Seint på kvelden ankommer Billie Holiday sammen med en herre, hun er vakker, sliten og litt brisen. Slim Gaillard var midt inne i enda en av sine nonsense-sanger av typen Flat Foot Floogie da han fikk øye på Billie og avbrøt musikken for å annonsere til publikum at «verdens beste sanger nettopp hadde ankommet Birdland»
Smil til publikum
Billie reiste seg, bukket og tok i mot applaus fra gjestene da Slim spurte henne: «Do you want to sit in, Billie?» Det var en invitasjon til en liten jamsession. Billie betrodde sin lille Chihuahua til kavaleren sin og gikk på scenen sammen med Slim. Hun antydet tonearten hun ville synge i – og så satte de i gang med en av sangene hun var kjent for: «Them there Eyes»
I løpet av noen minutter ble hun tjue år yngre. Som om sorgene falt av henne, hun ble vital, munter, - stemmen var skråsikker og hennes indre «naturlige swing» var uimotståelig. «The Crowd went wild» som de sier på fagspråket.
Billie bukket og foreslo et nytt nummer. «I Cover the Waterfront». Men i det sakte tempoet ble Billie innhentet av det hun hadde innabords av drikkevarer og andre kunstige stimuli. Stemmen hennes kom ut av tone i forlengede vokalpartier og hun mista den overlegne gleden som første nummer fløyt på. Hun runda av etter et par vers og bøyde nakken mens hun ga Slim et trist øyekast.
Her er Slim Gaillard og Slam Steward i et forrykende nummer med Lindy-Hop dansere. Ikke prøv dette på årets julebord. (NRK er ikke ansvarlig for innholdet på dette klippet)
Helsebringende improvisasjon
Slim reiste seg og la høyrearmen sin om skuldra til Billie. Så vifta han i gang et komp fra bandet og begynte å improvisere en ballade. «Billie Holiday, I love you» Teksten var naturligvis bare tøys og nødrim, men den oppriktigheten og kjærligheten Slim framførte for Billie og publikum var ekte. Og gripende
Mens Slim sang ut om sin beundring og kjærlighet til Billie gjenvant hun holdningen og statusen fra første nummer. Varm i kinnene og nedover halsen ga hun Slim et kyss på kinnet og gikk ned til bordet sitt. Mens publikum «løftet taket»
En god improvisasjon kan både trøste og lindre. To etterspurte kvaliteter også i vår tid.
Musikken.
I denne utgaven av studio Sokrates presenterer Knut Borge et par av Billie Holidays gripende innspillinger:
1:
2
Ja – og denne historien har jeg hentet fra bassisten Bill Crows bok «From Birdland to Broadway, scenes from a jazz life» OUP 1992
