Les også: Neil Young blir cowboyBiografi: Neil Youngplateomtaler her!Flere
Tidligere i år fikk Neil Young hjerneblødning, og dermed ble «Prairie Wind» skrevet og spilt inn i full fart i tiden etter han fikk diagnosen og før han ble operert.
Blottstiller
Platen bærer preg av en artist som blottstiller seg og reflekterer over liv og død og minner om vennskap og familie. Musikken er gjennomgående nær og sår, stort sett i et stillferdig leie han har fått til bedre før.
På et vis er «Prarie Wind» tredje plate i en trilogi som startet med klassikeren «Harvest» i 1972. 20 år senere slapp Young «Harvest Moon», og det er denne «Prairie Wind» ligner mest på, i all sin dempede og køntrifiserte eleganse.
Musikere og temaer går igjen på disse tre platene, og den nye låten «This old Guitar», er bygd over samme slentrende gitarakkorder som tittelsporet på «Harvest Moon».
Radikal forbedring
Neil Youngs nye CD når ikke opp til de to første Harvest-platene, men den er en radikal forbedring i forhold til hans forrige utgivelse, den slappe og skramlete konseptplaten «Greendale» fra 2003, som han sjøl, merkelig nok, setter meget høyt.
På «Prairie Wind» serverer han flere virkelige perler. «No Wonder» for eksempel, er en mørk oppvisning i episk og budskapstung økologisk folk-rock.
Eneste grunn til å mistenke Young for å ha jobbet for fort på «Prairie Wind», er at han har inkludert låter som «Far from Home» og Elvis-hyllesten «He was the King». Disse er lettvint rock'n roll plankekjøring som enhver artist av hans kaliber kan lire av seg på kommando.
Opprettholder statusen
Selv om Neil Young ikke har laget noe nytt mesterverk med «Pairie Wind», opprettholder den nok statusen hans blant fansen.
Og i en platehøst preget av aldrende rockehelter, er det Young som så langt har levert den beste platen.
Kulturnytt, NRK P2, 27. september 2005.