Tenk deg en flytur i et rent aluminiums-fly: Plutselig bøyer vingene seg inn mot flyet, de har ikke tålt luftmotstanden! Sånne skrekk-scener vil ikke metall-ekspertene at vi skal oppleve, derfor har de utvikla forskjellige metallblandinger.
Kokkeskole med metaller
Når aluminium blandes med andre stoffer, blir det til et nytt metall som kalles en legering. En aluminiums-legering skal være mye sterkere enn aluminium, men omtrent like lett. Det er vanlig å blande inn silisium, men også magensium og sink går an. Og det trengs bare små mengder silisium for å forsterke aluminiumen, derfor er legeringa nesten like lett som aluminium.
På dette bildet er en aluminiumslegering forstørra 100 000 ganger i et mikroskop. Her ser du tydelig det tilsatte metallet silisium som nåler i aluminiumen. Nålene forsterker aluminiumen og gjør den stiv og mindre bøyelig.
Aluminium-legeringer er yndlingsmetallet for alle sjåfører, for lettheten gjør at man sparer krefter når man skal dytte doningen framover. Du har sikkert merka at du blir mer sliten av å sykle en tung sykkel av stål, enn en lett aluminiumsykkel.
Bedre enn gull
På grunn av lettheten, ble aluminium kjempe-populært da det ble oppdaga for omtrent 175 år siden. Faktisk var aluminium mer verdt enn gull en periode. Derfor spiste kongen på aluminiumstallerken, mens prinsene og prinsessene måtte ta til takke med gulltallerkener!
I dag framstilles aluminium industrielt og i Norge er det flere store verk som lager dette lette metallet. Råvaren kalles bauxitt og kommer Jamaica og Brasil. Av aluminium lages ikke bare brusbokser og vinduskarmer, men også sykler, biler, fly og til og med romraketter.
Hvorfor så lett
Alle stoffer består av bittesmå atomer. På en millimeter aluminium er det 2 millioner aluminiumatomer! Atomene er så små at det er vanskelig å tro at de faktisk finnes, men vitenskapsmenn og -kvinner har greid å bevise at det gjør de.
Atomene har alle sammen en positivt ladd kjerne og rundt kjernen svirrer det negativt ladde elektroner. Noen har bare ett elektron og andre atomer har mange. Aluminiumatomene er ordna i et mønster som ligner mønsteret i gull, men gull er 7 ganger tyngre enn aluminium. Det skyldes forhold inne i atomkjernen. Hvert enkelt gullatom er 7 ganger tyngre enn aluminiumatomet. Inne i alle atomkjerner er det samme slags partikler som hver og en veier omtrent det samme. Men noen stoffer har flere og noen har færre slike partikler (protoner og nøytroner). Gull har flere enn aluminium og veier dermed mer.
Både kjemikere og fysikere prøver hele tiden å finne ut mer om de minste delene som alle ting er bygd opp av.
Atom betyr egentlig udelelig, men en av verdens glupeste vitenskapsmenn, Albert Einstein, fant ut at atomet likevel kunne deles. Den oppdagelsen førte til at man begynte å produsere strøm av den krafta som blir frigjort, atomkraft.
Etterpå ble Einstein lei seg fordi han så at oppdagelsen hans også ble brukt til å gjøre veldig stor skade, nemlig med atombomben. Men skulle han latt være å oppdage det han oppdaga for det?