Undervisning av norsk i utlandet er en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Likevel må en rekke av lektorene som underviser i norsk ved utenlandske universitet bruke egne sparepenger for å klare seg i jobben.
Nå har utenlandslektorene fått nok. I et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre krever norsklektor Kristian Solvang at utenlandslektorene får ordinær norsk lønn på linje med ansatte i utenrikstjenesten.
Kristian Solvang er norsklektor ved Skandinavisk senter på Universitetet i Vilnius.
Foto: NRK- De siste årene har dette tilskuddet stått stille. Det har ført til store problemer – ikke minst for norsklektorene i Øst-Europa der levekostnadene har økt kraftig, sier Solvang.
Han forteller at han og hans kolleger er nødt til å bruke sparepengene for å betale løpende utgifter.
Viktig utenrikspolitikk
I klasserommet til Skandinavikus Centras – Skandinavisk senter - på Universitetet i Vilnius sitter seksten litauiske tjueåringer rundt et langbord og øver på norsk perfektum.
Norsklektor Kristian Solvang skal ikke bare lære studentene norsk, han skal også gi dem kunnskap om norsk historie og kultur.
Rundt 140 høyere læresteder rundt om i verden tilbyr undervisning i norsk språk og kultur. Ved 33 universitet har Utenriksdepartementet opprettet egne åremålsstillinger med utgangspunkt i utenrikspolitiske prioriteringer om hvor det er viktig at det undervises i norsk.
Og i høst opprettet Utenriksdepartementet et norsklektorat i Kina som en del av Norges nye Kina-satsing der håpet er at språkundervisning skal bli en døråpner blant annet for norsk næringsliv.
Lav lønn
Utenlandslektorene er ansatt ved sine respektive lokale universitet, men der lønnen er lav går Utenriksdepartementet inn med et såkalt bostedstilskudd.
- Hvorfor er ikke UD villig til å betale norsklektorene for den jobben de gjør for å fremme Norges omdømme i utlandet? Det er spørsmålet i denne ukas Detektor, på NRK P2.
HØR PÅ
DETEKTOR, NRK P2
Fredag kl: 09:00
Lørdag kl. 16:00
