- Så lite stoff som vi har på det området, må det dreie seg om selvsensur. Det kan ikke være noen annen forklaring, sier Øy.
Professor i journalistikk Rune Ottosen, mener Øy er inne på et av de mest ømfindtlige temanene innenfor pressen.
- Fenomenet selvsensur er et vanskelig tema fordi du ikke kan bevise at det er selvsensur. Det finnes hundrevis av grunner til ikke å lage en story. Men hvis den reelle grunnen er selvsensur, så er vi inne på et problematisk område, sier Ottosen.
- Vil ikke skape ubehag
Han viser til en amerikansk undersøkelse der 25 prosent av de spurte forteller at de har droppet saker på grunn av selvsensur.
- De har droppet saker fordi det ville skape ubehageligheter overfor sine sjefer eller overfor viktige kilder, forteller Ottosen, og legger til:
- Det er ikke så rart hvis en redaksjon ikke følger opp en sak og en annen dropper saken. Men når alle lar være å følge opp en avsløringssak – da er det noe som ikke stemmer.
- Kunne ødelegge for Norge som fredsmekler
Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen i Dagens Næringsliv opplevde at alle lot være å følge opp etter en stort oppslag på 11 sider for et år siden.
De hadde sett nærmere på hva som faktisk skjedde etter at president Bush hadde erklært "Mission accomplished" i Irak, og en masse amerikanere ble sendt til Bagdad for å lede oppbyggen av den sivile administrasjonen etter Saddam Husseins fall.
Ståle Hansen i Brennpunkt opplevde at alle lot være å følge opp etter to programmer om Norge som eksportør av atomvåpenteknologi.
- Jeg vet jo at dette var et tema som ikke så mange hadde interesse av å rote i. Det hadde potensial i seg til å ødelegge litt for Norges rolle som fredsmekler. Og det var det vel ikke så mange som ønsket på det tidspunktet, sier Ståle Hansen.
Mer om dette får du i ukas Detektor:
Les også:
Gary Webb skrev artikkelserien ”The dark alliance” som ble USAs mest omtalte mediesak i 1996. Men avsløringssaken endte med tragedie. I 2004 ble Webb funnet skutt. Trolig selvmord.
