Bjarte redder kvelden

Det er glitter og stas, tant og fjas som fyller hovedscenen på Den nationale scene i Bergen denne vinteren. Jerry Herman og Harvey Fiersteins populære musikal La Cage aux Folles om det homofile paret George og Albin og nattklubben de driver regnes som en av de virkelig store musikalene. Så stort er det i Bergen at teatersjefen selv spiller hovedrollen.

Store følelser

Denne musikalen virker å være et av Hjelmelands hjertebarn. Familien har stått som tema på Den nationale scene i høst med stykker som Blodig alvor og Tilbaketoget fra Moskva på programmet. I La Cage aux Folles spilles alternative familiekonstellasjoner ut.

Musikalens tematikk borger for forviklinger: George og Albin har bodd sammen i 20 år. George har enn sønn fra tidligere, og denne sønnen forlover seg med datteren til en konservativ politiker. Så konservativ er denne politikeren at når familiene skal møtes for første gang, vil ikke sønnen at transvestitten Albin skal være med. Det er duket for intriger og store følelser på en liten scene.

Trangt

For hovedscenen på Den nationale scene føles liten i denne oppsetningen. Scenograf Ingeborg Kvamme har gjort det som er mulig for å utnytte scenen på en minst mulig komplisert måte. Likevel føles det trangt, spesielt i nattklubbnumrene.

Cagellene, drag-showpikene, har liten plass til dansenumrene sine, og det gjør at ikke alle numrene ser like bra ut. Glitter, fjær og morsomme kostymer er med på å løfte underholdningsverdien i disse delene av musikalen, men enkelte steder fungerer ikke koreografien. Av en enkel grunn: Det er rett og slett for trangt, og selv om det glitrer og spraker i farger, er det ikke nok. De trenger plass til perfeksjonerte numre. Der det burde sprudle som champagne er første dansenummer er noe nølende. Slike numre skal starte med fart!

For det er to ting en musikal krever mer enn noe annet: Gode, helst perfekte dansenumre og gode sangere. Her er ingen av delene helt på plass – i alle fall ikke hos hele ensemblet. Det er jevnt over for mye grums i de laveste partiene av sangene – de delene som ofte er de fortellende delene av sangene – det blir enten utydelig eller ugreit å høre på. Og dansenumrene trenger som nevnt mer scenerom.

Berører

Spillet tenderer mer mot farsen enn det strengt tatt behøver. Men Bjarte Hjelmeland skaper en Albin som makter å berøre. Han er den fullkomne diva, en helstøpt rollefigur som hever seg over de båsene farsen så lett setter sine karakterer i.

Han er morsom, han synger bra, han har alle de riktige faktene på plass. Albin er en karakter som er mye, som er krevende og tar stor plass, men Hjelmelands Albin har samtidig noe ydmykt over seg. Her spilles det frem et sårbart menneske som tross divafakter lever med følelsene utenpå, og de følelsene er først og fremst kjærlighet til menneskene som omgir ham. Derfor berøres vi når sønnen i huset ikke ønsker ham i familiemiddagen.

Karakteren er helt riktig balansert. Hjelmeland har også en god motspiller i Bjørn Willberg Andersen som George. Også han skaper en relativt kompleks karakter som slites mellom sønnens ønsker og kjærligheten til sin Albin. George og Albin utfyller hverandre og er et riktig så søtt ektepar. Men viktigst av alt: Vi tror på dem, og dermed klarer stykket å formidle noe viktig om menneskeverd og respekt.

Finpolering

Ingen av de øvrige rollene er komplekse – og løsningen på historien er noe enkel. Og en enkel historie krever desto mer av showaspektet ved en musikal. Godt show kan veie opp for tynn historie, kanskje særlig i denne sjangeren. Derfor trengs både deler av sang og dans å løftes enda et hakk.

For utgangspunktet i Bergen er godt, men den siste finpoleringen mangler. Menn utkledd som damer har vi sett før, derfor må dragnumrene ha noe ekstra, og her er det fremdeles litt å hente. Akkurat det er det lov å kreve av La Cage aux Folles.

Men det ser bra ut: Tidligere dragartist Cårejånni Enderud har designet dragkostymene, og kostymene, sminken og glitteret sammen med Bjarte Hjelmelands innsats er med på å løfte musikalen. Teatersjef Hjelmeland ønsket seg et stykke med hjertevarme. Den er han med på å spille frem selv.

Den nationale scene
La Cage aux Folles
av Jerry Herman og Harvey Fierstein
Regi/koreografi: Lisa Kent
Scenografi og kostymer: Ingeborg Kvamme
Maske- og dragkostymedesigner: Cårejånni Enderud
Medvirkende: Bjarte Hjelmeland, Bjørn Willberg Andersen, Frode Bjorøy, Vidar Magnussen m.fl
Kapellmester: Jan Kåre Hystad
Musikkansvarlig: Hans Einar Apelland