Kunstnere ser rødt etter nytt lovforslag

Rettigheter betyr penger, og i dag skal tungtveiende norske kunstnerorganisasjoner kjempe for å beholde rettighetene de har til egne verk.

Det er nemlig åpen høring på Stortinget om et omdiskutert forslag til ny åndsverklov.

Spesielt én paragraf får kunstnerne til å se rødt: paragraf 71 innebærer at opphavsretten til kunstverk går til arbeidsgivere.

– Hvis man har skrevet musikk på bestilling, så har bestilleren opphavsretten og vil få betalt hver gang man spiller musikken, sier Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening.

Regjeringen la i april fram forslag til ny åndsverklov, en total overhaling fra loven i 1961. Alle vil ha ny lov, men paragraf 71 skaper trøbbel.

Den sier at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold.

Det heter også at der hvor «verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes» skal opphavsretten overføres til arbeidsgiveren.

– Hvis man ikke gjør noen avtaler, så går hele opphavsretten til arbeidsgiver, sier Karlstrøm.

Han frykter at det vil gå hardt utover inntekten til selvstendige kunstnere, som i dag får sine inntekter fra forvaltningsorganer som Bono, Kopinor, NORWACO og TONO.

Det samme mener norske organisasjoner som Norsk Komponistforening, Forbundet Norske filmregissører, Den norske Forfatterforening, Norsk Filmforbund og Norske Billedkunstnere som skrev under på et felles opprop i lørdagens utgave av Klassekampen.

Mener forslaget er helt nødvendig

Kulturdepartementet avviser at forslaget kommer til å utarme kunstnernes opphavsrett og inntektsmuligheter. Det tydelige budskapet er at paragraf 71 hele tiden har vært en ulovfestet regel, nærmest en uskreven regel.

– Det forbundene vil, er å la være å lovfeste en praksis som allerede eksisterer. Regjeringen foreslår å lovfeste dagens praksis, sier Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen.

Virke organiserer flere bransjer som skaper næring av åndsverk som film-, TV- og spillprodusenter, forlag, arrangører med flere. De mener den omstridte paragrafen er helt nødvendig. Kunstnerne får liten forståelse fra direktøren i produsentforeningen:

– Det opprinnelige lovforslaget hadde en voldsom overbalanse i retning av kunstnernes interesser. Nå har regjeringen skjønt det, og justert på noen av de mest voldsomme forslagene, sier Urfjell.

Han advarer mot å vri lovforslaget i retningen som kunstnerne ønsker, og mener det vil føre til færre kostbare produksjoner i Norge.

− Ingen åndsverk skapes av seg selv. Produsenten setter gang i, investerer i og utvikler nye produksjoner og har all økonomisk risiko, derfor må også mulighetene til å skape inntjening på produksjonene være til stede, sier Urfjell.