Kunstferdig raseri

I dagens medievirkelighet der hendelser blir nyheter i det øyeblikket de oppstår, er det vanskelig å se for seg at man skulle sette seg ned å veve en respons på dagsaktuelle problemstillinger.

Kronikker, kommentarer og innlegg må skrives i en fart, og publiseres med det samme for å ha relevans. Hannah Ryggen tenkte ikke sånn.

Riktignok levde hun i en noe mer oversiktlig medievirkelighet, men også den gang var det en markant kontrast mellom det dagsaktuelle nyhetstempoet og vevskunstens langsomhet.

Med plantefarget garn vevet hun inn sin rasende samfunnskritikk, sin blødende medfølelse og sin dype tro på mennesket.

Stor begivenhet

Det er ingen liten begivenhet når Hannah Ryggen, dronningen av norsk tekstil, fyller hele første etasje i Nasjonalgalleriet.

På en måte er utstillingen bare en naturlig kulminasjon av en økt interesse i tiden for tekstil og vev generelt, og for Hannah Ryggen spesielt.

• Les også: Nå er veving blitt trendy

I 2013 ble Hannah Ryggen vist i samspill med samtidskunst både i en stort mønstring på Kunsthall Oslo, men ikke minst også på selveste Documenta i Kassel.

En annen type vev

Mange forbinder veving og billedvev med noe dekorativt, snilt og pyntelig. De som har denne forventningen til veven bør komme seg til Nasjonalgalleriet og utvide sin horisont.

I Ryggens arbeider finner skarpskodd politisk satire, og hjerteskjærende skildringer av grusomme voldshandlinger.

Synderinnen

Ved innledningen til utstillingen får vi se et av Ryggens tidligste arbeider «Synderinnen» fra 1926. Dette teppet er klassisk og historiserende i sitt formspråk, med sine ornamentale border minne det ganske mye om det middelalderske Baldisol-teppet som kan sees i den faste samlingen på Kunstindustrimuseet.

I «Synderinnen» gjør Ryggen noe så sjeldent som å ta utgangspunkt i en bibelsk scene. Ikke fordi hun som historiens kunstnerne ville la sin billedkunst dyrke Gud, og tjene som formidler av religiøse fortellinger.

Hun bruker den bibelske historien som et bilde. Veven skildrer fortellingen fra bibelen om en kvinne som var dømt til steningsdøden for ekteskapsbryteri, I veven ser vi kvinnens dype fortvilelse.

Det er her Kristus dukker opp og sier at den som selv er uten synd, skal kaste den første stenen.

Les flere kunstanmeldelser:

• Spor av tapt tid
• Konvensjonelt mestermøte
• Kunstens ofre

Bibelsk samfunnskommentar

Allerede her aner vi Ryggen sterke engasjement for kvinners rettigheter. Veven er forstått som en kommentar til debatten om prevensjon og abort som raste i avisene på denne tiden.

Gjennom teppet stiller Ryggen også spørsmålstegn ved om noen har rett til å heve seg opp til dommer over andres handlinger og valg.

Direkte fortellende stil

Men Ryggen som var sterkt skeptisk til kirke og geistlighet forlot snart de bibelske scenene, og utviklet mer direkte fortellende stil, der hun gjennomgående skildret tragiske hendelser fra virkeligheten og tok opp brennaktuelle temaer.

Hun sympatiserte med den radikale venstresiden, og mange av hennes arbeider tematiserer forfølgelse og henrettelse av fremstående kommunister.

Et eksempel er veven «Liselotte Hermann» som hyller motstandskjemperen og småbarnsmoren som ble henrettet for sin politiske overbevisning.

Fremstillingen av Hermann minner om en Madonna med barnet. Gjennom denne renhetssymbolikken, som ligger i koblingen til jomfru Maria, formidler Ryggen sin egen opplevelse av Hermanns uskyld.

Hitler med eikeløv ut av anus

Et annet eksempel er veven «6. oktober 1942» der hun skildrer den grusomme hendelsen der ti menn i Trondheim ble plukket ut av okkupasjonsmakten og likvidert som en avskrekkende hevnaksjon ovenfor motstandsbevegelsen.

Her viser hun blant annet Hitler med eikeløv ut av anus. Her bruker hun eikeløvet, som tradisjonelt er et symbol for styrke, motstandskraft og seier, som et latterliggjørende element.

Fokus på bakenden er for øvrig også brukt i kunsthistorien som en måte å identifisere ondskap, djevelen selv har ofte hale eller fremskutt bakende. På denne måter kobler Ryggen de dagsaktuelle temaene til historien, samtidig som hun gir dem noe allmenngyldig, som gjør at de også oppleves som relevante i dag.

Politisk satire

Ryggen var en fabelaktig politisk satiriker. Det var ikke bare Hitler hun karikerte og latterliggjorde. I hennes siste store protestvev «Blod i gresset» som var en kommentar til amerikansk krigføring i Vietnam, fremstilles president Lyndon B. Johnson som en enfoldig cowboy med hund. I denne veven har hun bevisst og mot all sedvane brukt kjemiske farger for å gi uttrykket noe kaldt og hardt.

Utstillingen er lagt opp enkelt og stilrent. Vevene er hengt på veggen eller montert opp med store, men diskrete metallstativer. Jeg håper folk fra fjern og nær forstår at dette er en utstilling man ikke må gå glipp av.