Hopp til innhold

Kunstferdig raseri

En samfunnsrefser med veven som sitt medium.

Hannah Ryggen

Hannah Ryggens verk «Peter Dass» (1940). «Jeg håper folk fra fjern og nær forstår at dette er en utstilling man ikke må gå glipp av», skriver NRKs kritiker.

Foto: Truls Teigen / Ryggen, Hannah

I dagens medievirkelighet der hendelser blir nyheter i det øyeblikket de oppstår, er det vanskelig å se for seg at man skulle sette seg ned å veve en respons på dagsaktuelle problemstillinger.

Kronikker, kommentarer og innlegg må skrives i en fart, og publiseres med det samme for å ha relevans. Hannah Ryggen tenkte ikke sånn.

Riktignok levde hun i en noe mer oversiktlig medievirkelighet, men også den gang var det en markant kontrast mellom det dagsaktuelle nyhetstempoet og vevskunstens langsomhet.

Med plantefarget garn vevet hun inn sin rasende samfunnskritikk, sin blødende medfølelse og sin dype tro på mennesket.

Hannah Ryggen

«Gru» (1936) skildrer borgerkrigen i Spania.

Foto: Andreas Harvik / Ryggen, Hannah

Stor begivenhet

Det er ingen liten begivenhet når Hannah Ryggen, dronningen av norsk tekstil, fyller hele første etasje i Nasjonalgalleriet.

På en måte er utstillingen bare en naturlig kulminasjon av en økt interesse i tiden for tekstil og vev generelt, og for Hannah Ryggen spesielt.

I 2013 ble Hannah Ryggen vist i samspill med samtidskunst både i en stort mønstring på Kunsthall Oslo, men ikke minst også på selveste Documenta i Kassel.

En annen type vev

Mange forbinder veving og billedvev med noe dekorativt, snilt og pyntelig. De som har denne forventningen til veven bør komme seg til Nasjonalgalleriet og utvide sin horisont.

I Ryggens arbeider finner skarpskodd politisk satire, og hjerteskjærende skildringer av grusomme voldshandlinger.

Hannah Ryggen

«Vi lever på en stjerne» (1958).

Foto: Steffen Wesselvold Holden / Steffen Wesselvold Holden

Synderinnen

Ved innledningen til utstillingen får vi se et av Ryggens tidligste arbeider «Synderinnen» fra 1926. Dette teppet er klassisk og historiserende i sitt formspråk, med sine ornamentale border minne det ganske mye om det middelalderske Baldisol-teppet som kan sees i den faste samlingen på Kunstindustrimuseet.

I «Synderinnen» gjør Ryggen noe så sjeldent som å ta utgangspunkt i en bibelsk scene. Ikke fordi hun som historiens kunstnerne ville la sin billedkunst dyrke Gud, og tjene som formidler av religiøse fortellinger.

Hun bruker den bibelske historien som et bilde. Veven skildrer fortellingen fra bibelen om en kvinne som var dømt til steningsdøden for ekteskapsbryteri, I veven ser vi kvinnens dype fortvilelse.

Det er her Kristus dukker opp og sier at den som selv er uten synd, skal kaste den første stenen.

Les flere kunstanmeldelser:

Hannah Ryggen

«Mors hjerte» (1947).

Foto: Anders Sundet Solberg

Bibelsk samfunnskommentar

Allerede her aner vi Ryggen sterke engasjement for kvinners rettigheter. Veven er forstått som en kommentar til debatten om prevensjon og abort som raste i avisene på denne tiden.

Gjennom teppet stiller Ryggen også spørsmålstegn ved om noen har rett til å heve seg opp til dommer over andres handlinger og valg.

Direkte fortellende stil

Men Ryggen som var sterkt skeptisk til kirke og geistlighet forlot snart de bibelske scenene, og utviklet mer direkte fortellende stil, der hun gjennomgående skildret tragiske hendelser fra virkeligheten og tok opp brennaktuelle temaer.

Hun sympatiserte med den radikale venstresiden, og mange av hennes arbeider tematiserer forfølgelse og henrettelse av fremstående kommunister.

Et eksempel er veven «Liselotte Hermann» som hyller motstandskjemperen og småbarnsmoren som ble henrettet for sin politiske overbevisning.

Fremstillingen av Hermann minner om en Madonna med barnet. Gjennom denne renhetssymbolikken, som ligger i koblingen til jomfru Maria, formidler Ryggen sin egen opplevelse av Hermanns uskyld.

Hannah Ryggen

«Lise Lotte Hermann halshuggen» (1938).

Foto: Anders Sundet Solberg

Hitler med eikeløv ut av anus

Et annet eksempel er veven «6. oktober 1942» der hun skildrer den grusomme hendelsen der ti menn i Trondheim ble plukket ut av okkupasjonsmakten og likvidert som en avskrekkende hevnaksjon ovenfor motstandsbevegelsen.

Her viser hun blant annet Hitler med eikeløv ut av anus. Her bruker hun eikeløvet, som tradisjonelt er et symbol for styrke, motstandskraft og seier, som et latterliggjørende element.

Fokus på bakenden er for øvrig også brukt i kunsthistorien som en måte å identifisere ondskap, djevelen selv har ofte hale eller fremskutt bakende. På denne måter kobler Ryggen de dagsaktuelle temaene til historien, samtidig som hun gir dem noe allmenngyldig, som gjør at de også oppleves som relevante i dag.

Politisk satire

Ryggen var en fabelaktig politisk satiriker. Det var ikke bare Hitler hun karikerte og latterliggjorde. I hennes siste store protestvev «Blod i gresset» som var en kommentar til amerikansk krigføring i Vietnam, fremstilles president Lyndon B. Johnson som en enfoldig cowboy med hund. I denne veven har hun bevisst og mot all sedvane brukt kjemiske farger for å gi uttrykket noe kaldt og hardt.

Utstillingen er lagt opp enkelt og stilrent. Vevene er hengt på veggen eller montert opp med store, men diskrete metallstativer. Jeg håper folk fra fjern og nær forstår at dette er en utstilling man ikke må gå glipp av.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters