Hopp til innhold

Nå er veving blitt trendy

Noe av det hippeste du kan drive med av håndarbeid nå, er å veve. Interiørstylist Christina Hærra minner om at 1970-tallet er tilbake. Veving er dessuten på full fart inn i kunsten.

Ellen Grieg ved vev på Kunsthøgskolen i Oslo

IKKE LENGER UKULT: Noe av det mest trendy håndarbeidet, er vevde tepper.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Christine Hærra

– Vevekunsten har blitt trendy igjen. I hvert fall det siste året. Det ser vi nå ofte i form av den lille billedveven som henger på veggen, gjerne med en grov pinne eller et horn øverst som kontrast, sier interiørstylist Christine Hærra.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Alt kommer tilbake, og nå er 1970-tallet tilbake for fullt innen interiør. Det er veldig naturlig at veving blir en del av dette, sier interiørstylist Christine Hærra.

Først skulle alle strikke , så tok heklingen av . Vevde tepper til å henge på veggen er nå på vei inn igjen de mest trendy stuene nå, forteller stylisten.

– Nå er det i første omgang unge mennesker som ønsker å ha noe annet på veggen enn helt flate ting. Jeg ser for meg at dette er noe folk kommer til å begynne med å lage selv. Ennå er det ikke så vanlig å lage vevde tepper selv, men det tror jeg det kommer, for det er ikke så vanskelig å lære seg på hobbybasis. Jeg har sett på Instagram at i USA selges det nå start-kit for å veve, sier Hærra.

Nylig kjøpte hun seg en vevet brikke i jordtoner på Fretex.

Vevd veggteppe

Vevd veggteppe har vært ukult i flere ti-år, men er nå på vei tilbake.

Foto: Heidi Lise Bakke / NRK

Vev på data

– Teppene skal fortsatt være små, men fargene har endret seg. Den gangen var det veldig mye lilla, oransje og brunt. Nå er det freshere og sterkere farger. Tykke, grove tekstiler og dusker eller rufser gjør teppene mer moderne.

Ellen Grieg

– Det er et yrke som er vanskelig å klare seg i økonomisk, men det hadde vært fint om dette holder seg, sier Ellen Grieg som underviser kunst- og håndverk-studentene på Kunsthøgskolen.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

På Kunsthøgskolen i Oslo har en hel skolesal blitt viet kunst- og håndverkstudentene som vil lære å veve. Med vevstolene koblet opp til datamaskiner, får de fram egne mønstre.

– Jeg ser at studentene er veldig opptatt av det som skjedde før. De gjør det samme som jeg selv gjorde da jeg utdannet meg på 1970-tallet, den gang det var veldig populært å veve. Nå har vi gamlingene blitt veldig populære, sier lærer Ellen Grieg med et smil.

Fra ukult til utstillinger

Veving har i flere tiår blitt uglesett, blant annet i 1990-tallsprogrammet «Lille Lørdag.»

I forbindelse med programmets 20-årsjubileum, får du her et etterlengtet gjensyn med Marit Åslein, Bård Tufte Johansen og Harald Eia m.fl. i programposten "Lille Lørdag" i redigert format. (2:9)

Lille Lørdags reportasje om vev-ungdommen (sendt på NRK i 1996)

Kunstkritiker Mona Palle Bjerke tror det er det myke, varme og moderlige ved tekstiler som nå appellerer det oss.

– Det er litt rart at vi så lenge har tiet det i hel. Det er både hjemlig og intimt. Likevel har det i kunsten blitt oppfattet som ukult, blitt tiet i hjel av media og oversett av i kuratorer. Heldigvis er det slutt på det nå, sier Mona Palle Bjerke til Kulturhuset .

I sommer stilles arbeidene til en av Nordens største vevkunstnere i forrige århundre, Hannah Ryggen, ut på Nasjonalmuseet i Oslo . Også Stavanger kunstmuseum har en utstilling om vevkunst.

Flere burde veve, sier kunstner Gunhild Dahlberg i Kulturnytt:

Kulturprogram - nyhetsprogram

Kulturstrøm

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.

  • Bergen Filharmoniske Orkester vann prestisjetung pris

    Bergen Filharmoniske Orkester vann prisen Orchestra of the Year 2025 i London onsdag kveld. Det er tidsskriftet Gramophones som deler ut prisen. Deira årlege Classical Music Awards er nokre av dei mest prestisjetunge prisane innanfor den klassiske plateindustrien, og kan samanliknast med Grammy Awards, skriv Bergen Filharmoniske Orkester i ei pressemelding.

    Det viktigaste med denne prisen er kanskje ikkje at me får han for det me allereie har oppnådd, men at den viser kva som er mogleg. Bergen er kanskje ikkje nokon stor by i europeisk målestokk, men framleis ein musikk- og kulturby av internasjonalt format. Heile byen kan vera stolte av Bergen Filharmoniske Orkester, seier Sigurd Sverdrup Sandmo, som er direktør i Musikkselskapet Harmonien.

    Torsdag kveld skal orkesteret feira sigeren saman med publikum på konsert i Grieghallen, skriv BT.

    en mann og en kvinne som sitter på en benk
    Foto: Henning Målsnes