Hør:
I dag vart ble det kjent at de tre høyesterettdommerne som hadde ansvar for Fritz Moen-saken i 2003 kan bli stilt for riksrett. Sist det var riksrett i Norge er over 80 år sidan, og da var det en statsminister som ble anklaget. Men hva er egentlig riksrett?
For ministre og stortingsfolk
- De som kan bli stilt for riksrett er folk i regjeringen, i Stortinget og høyesterettsdommere, forteller Eivind Smith, professor i offentlig rett i Universitetet i Oslo.
- Men riksrett kan bare skje når de gjør noe ulovlig i embetet. Dersom statsministeren kjører i fylla, må han gjennom samme statsapparat som oss andre, understreker han.
Fra krig til parlamentarisme
Riksrett har bare funnet sted i Norge åtte ganger, og sist gang var i 1927. Da var det den daværende statsministeren som ble frifunnet, etter å ha unnlatt å fortelle Stortinget at han hadde bevilget penger til en kriserammet bank.
- De fleste sakene fant sted på tidlig 1800-tall, forteller Smith.
Men den kanskje viktigste var i 1883. Da stilte Stortinget regjeringen for riksrett etter at de hadde kranglet med kongen om hvorvidt regjeringen var pliktig til å møte i Stortinget eller ikke.
- Denne saken var virkelig betent, og det gikk rykter om både krig og statskupp. Men i stedet ble regjeringen dømt, noe som banet veien for dagens parlamentariske system, sier Smith.
Parlamentarismen innebærer at regjeringen står ansvarlig for Stortinget. Derfor var det avgjørende at regjeringen ble tvunget til å møte der.
Nære på i 1979
Sist gang det holdt på å bli riksrett i Norge, var i 1979.
- Berge Furre var nærme riksrett da han offentliggjorde forsvarshemmeligheter. Men Stortinget unnlot å stille ham for riksrett, selv om man kanskje egentlig mente at det burde funnet sted, forteller Eivind Smith.
Nytt system
Så dersom det blir riksrett mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken fra 2003, vil det altså bli den første på over 80 år. Da vil det også bli den første i det nye riksrettsystemet, som ble innført i 2007.
- Målet med det nye systemet er å gjøre det enklere og mindre byråkratisk. Det kan gjøre det lettere å komme til sak. Det nye systemet fjerner også riksrett-prosessen fra Stortinget slik at det blir mindre politisk og mer rettslig, sier professor Eivind Smith
Norgesglasset NRK P1
