– Eg forventar at det blir slitsamt. Vi skal 1200 kilometer på tre veker, dersom vi får det til og klarer å kome så langt. Så det blir spennande, seier kronprins Haakon til NRK.
Turen startar 19. mai i Ilulissat. Kronprinsen tar del i den fyrste delen som går over innlandsisen med kite (segl) og ski som framkomstmiddel.
– Kor mykje må kronprinsen trene for å klare å kome seg over Grønlandsisen?
– Vi skal jo kite – da står vi med ein drage, slik at vi blir dratt over med vinden og har ein pulk bak oss med det vi treng. Akkurat å kite har eg halde på med sidan 90-talet, så det føler eg at eg har relativt god kontroll på, seier han.
– Men så er det sjølvsagt Arktis, det er kaldt, og det er nye utfordringar for meg. Så det er det fysiske, men ein skal også ha med seg hovudet. Det er langt inne på isen, langt frå folk. Det er spennande, men vi har ein veldig kompetent gruppe med mykje erfaring, så eg er sikker på at det skal gå bra.
– Er det kronprinsen eller eventyraren Haakon som skal på tur?
– Haha! Det er vel ein kombinasjon. Det er ein formidlingsekspedisjon på invitasjon frå Universitetet i Tromsø, så det er sånn sett ei ramme rundt det. Men eg synest jo det er veldig gøy å få lov til å utfordre meg sjølv på ein måte som dette.
– At ein tronarving skal krysse isen er spesielt
Med på ekspedisjonen er også skilegenda Vegard Ulvang.
– Det blir ei eineståande oppleving. Eg gler meg veldig til det her. Det er eit spennande prosjekt og eit spennande turfølgje. Kronprins Haakon er vel innkøyrt i laget. Eg er ikkje bekymra for han, seier Ulvang.
Etter den fyrste delen blir kronprins Haakon henta ut medan resten av ekspedisjons-følgjet tar kajakken vidare langs delar av austkysten. Det er eit område der ei rekke norske fangstmenn og forskarar overvintra i mellomkrigsåra.
Ekspedisjonen skal blant anna innom forskingsstasjonen Eastgrip, der eit internasjonalt forskarteam borar seg gjennom den over 2500 meter tjukke isen. Kunnskap frå denne forskinga vil vere viktig for å forstå kor mykje is som vil forsvinne frå Grønland med eit varmare klima.
– Vi er takknemlege for at H.K.H Kronprins Haakon har takka ja til å delta på ekspedisjonen og bidra til å markere jubileet til universitetet, seier rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.
Grønlandsisen har eit historisk sus over seg. Det var den norske polfararen og vitskapsmannen Fridtjof Nansen som leia den fyrste ekspedisjonen som krysset Grønlandsisen i 1888.
– Grønland har ei spesiell historie. At ein tronarving nå skal krysse isen er spesielt, understrekar Vegard Ulvang.
50 år sidan Universitet i Tromsø vart opna
Bakgrunnen for turen er at det i år er 50 år sidan kong Olav offisielt opna Universitetet i Tromsø. I tillegg er det 150 år sidan Tromsø Museum vart oppretta,
Formidlingsekspedisjon over Grønland i mai blir leia av polarhistorikar Harald Dag Jølle.
I tillegg til Jølle, Vegard Ulvang og kronprins Haakon vil også Markus Landrø (UiT og NVE), Kunuk Lennert (UiT), Ronny Finsås (ekspedisjonsguide) og ei livvakt frå Den kongelege politieskorte delta.
Dokumentar om ekspedisjonen
NRK skal lage dokumentar om ekspedisjonen basert på opptak undervegs. Den vil handle om norsk polarhistorie og forsking på klima.
– Det er mange uføreseielege hendingar som kan skje i ein sånn type ekspedisjon, men planen er at det skal bli to program som skal sendast anten i slutten av året eller starten av neste, seier prosjektleiar Guri Skavlan.
Vegard Ulvang – som tidlegare har vore på ekspedisjon til Sørpolen – beskriv utfordringane på denne måten:
– Vi er avhengig av vær og vind for å få framdrift. Vi må handtere kuldegrader. Det er også utfordrande å vere mange og bu saman så tett som vi skal gjere.
Derfor er det viktig med erfaring, ifølgje Jølle.
Foreine fortid og nåtid
– Vi er ei gruppe menneske som samansett er ein kompetent gjeng. Alle har individuelt mykje erfaring, og fleire har vore på ekspedisjon i polart strøk tidlegare. Vi har god kontroll, understrekar Jølle.
Som førebuing har gjengen, inkludert kronprins Haakon, vore på samling på Finse og ved Alta i Finnmark. Dei har trent på å kite og på det å vere saman.
– Det har vore veldig nyttig. Vi får testa ut det mentale ved å vere så tett på kvarandre. Vi har funne ut at vi kjem veldig godt overeins, fortel Ulvang.
Både Ulvang og ekspedisjonsleiar Jølle håpar at dokumentaren vil bidra positivt til å lære meir om polarhistorie og klimaperspektivet i det lange løp.
– Ambisjonen er å foreine fascinasjon med polarhistorie med kunnskapsformidling av Grønland med tanke på fortida, nåtid og framtid. Kva rolle vil grønlandsisen spele i framtida?, avsluttar Jølle.