Kritikerveteran går i strupen på kolleger som slaktet «Snømannen»

Mandag publiserte NRK, Adresseavisen og VG sine nådeløse anmeldelser av årets mest etterlengtede film her til lands.

Tomas Alfredsons filmatisering av Jo Nesbøs «Snømannen», med superstjernen Michael Fassbender i hovedrollen, ble plukket sønder og sammen, og tildelt terningkast to av alle disse anmelderne.

I dag føyer Dagens Næringslivs Bjørn Gabrielsen seg til blant dem som er negative til filmen med sin dypt ironiske anmeldelse.

– Noe skikkelig tøv

Per Haddal (75), som har anmeldt film i Aftenposten i 40 år, så filmen i Oslo tirsdag, og han har en høne å plukke med sine anmelderkolleger.

– Jeg synes det er noe skikkelig tøv å gi denne filmen terningkast to, som noen altfor ivrige kolleger har prestert å gjøre. Dette er en film som har sin helt egne rytme, hvor det handler om å ta den tiden som trengs for å fortelle denne historien, sier han til NRK.

Selv synes han det er en god film, og er villig til å dele ut en firer eller en femmer på terningen.

– Det er en film med mange fine kvaliteter og et særpreg du sjelden finner i krim-fjernsynsserier. Det er verken et psykologisk drama eller action, men et form for sjakkspill med menneskelige skjebner, oppsummerer Haddal.

Han omtaler sine mer kritiske kolleger som «forgiftet på et krav om tempo».

– Film som kunstart har alle slags former for uttrykk, og her er det valgt en mer tilbakeholden form hvor det ikke pøses ut psykologisk grums og drukner oss i det. Dette er et avbalansert, fint drama som jeg satte stor pris på, sier han.

– Filmingen kan gjøre inntrykk

Dagbladets anmelder Inger Merete Hobbelstad så også filmen tirsdag, men er ikke enig med Haddal i at den var vellykket.

– På sitt beste var det grei krim, på sitt verste var det skoleteater, sier hun til NRK.

– Tror du filmen kan bli sett annerledes av utenlandske anmeldere?

– Det kan godt hende at den flotte filmingen gjør inntrykk. Filmen har en stemning som vi vet har stor appell internasjonalt, altså det mørke og melankolske som har gjort skandinavisk krim ettertraktet, sier Hobbelstad.

Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv er uenig.

– Jeg tror ikke at den fungerer på noe nivå, for å være ærlig. «Broen» og «Forbrytelsen» hadde sine svakheter, men der blir man som seer tatt med på laget. Dette virker som en estetisk gjennomført men heseblesende fortelling, hvor man ikke bryr seg om noen av figurene, sier han.

Handler om å skape verdier

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) tar det ikke så tungt at de første anmeldelsene er negative.

– Nei, jeg tror at folk vil like filmen likevel, og at alle som har lest bøkene vil bruke en kveld på kino. For oss i regjeringen handler det om verdier som skapes. Det er skapt 142 årsverk i Norge ut av de to innspillingene som insentivordningen la til rette for i fjor, sier hun.

Insentivordningen gjør at staten sponser utenlandske innspillinger av filmer og serier i Norge. «Snømannen» fikk 40 millioner av fjorårets pott.

– Dersom filmen får dårlig omtale også internasjonalt – kan man si at det er synd på vegne av insentivordningen?

– Det er vanskelig å innrette en slik ordning etter hva som skal være en filmsuksess. Jeg tror mange kommer til å se filmen – ikke bare Norge, men også internasjonalt, sier hun.

– Norge er et bitte lite marked

Truls Kontny, som er leder for Norsk filmkommisjon, har jobbet i seks år for at «Snømannen»-innspillingen skulle legges til Norge. Dette lot seg først gjøre da den norske filminsentivordningen kom på plass.

Han synes det er trist at filmen ser ut til å få dårlig mottakelse.

– Jeg har ikke sett filmen selv, men det er trist at den så langt har fått dårlig mottakelse. Men vi må ikke glemme at hovedpoenget med insentivordningen er at dette er næringsutvikling i Norge. Det er lagt igjen masse penger allerede, og vi vet at filmturisme er stort, sier Kontny.

– Det hadde vært bonus om filmen fikk toppkarakterer, men la oss håpe at filmen går såpass bra internasjonalt at det lages flere Harry Hole-filmer. Det som teller er hvordan denne filmen går ellers ute i verden, og Norge er bare et bitte lite marked for Universal og Working Title. Går den brukbart, tror jeg de vil fortsette, sier han.