NRK Meny
Normal

Kristin-drapet: Krimsaken som endret presseetikken

Drapet på Kristin Juel Johannessen sensommeren 1999 utløste et mediesirkus få hadde sett maken til. Det førte til en opprivende debatt og endring av pressens egen Vær Varsom-plakat.

Politietterforskere ved Mørk gård i Hedrum

HEDRUM-DRAPET: Drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen fikk så massiv medieomtale at det førte til endringer i presseetikken. Dette bildet er av politi utenfor Mørk Gård i 1999.

Foto: Ida von Hanno Bast / NTB scanpix

– De første dagene hadde vi journalister krypende i busker og i gresset rundt hos oss. Det lå helikoptre svevende 100 meter over oss hvor journalister hang ut av dørene og tok bilder, sa Roar Juel Johannessen på Dagsnytt Atten i går.

Drapet på Kristin Juel Johannessen

DRAP: Kristin Juel Johannessen ble funnet i et skogområde ved Mørk Gård i Hedrum.

Foto: Ida von Hanno Bast / NTB scanpix
Kristin Juel Johannessen

KVALT: Kristin Juel Johannessen ble funnet like ved Mørk Gård i Hedrum.

Foto: PRIVAT / NTB scanpix

Han er faren til Kristin Juel Johannessen, og kjente på kroppen hvordan det var å bli invadert av Presse-Norge.

I en bygd med 14 husstander befant det seg i tiden etter drapet om lag 50 journalister. Etter kort tid dannet naboer og bekjente av familien et eget borgervern for å beskytte familien mot pressen.

– Det ble satt opp et partytelt nedenfor huset hvor naboer og kjente begynte å gå vakt 24 timer i døgnet, sier Johannessen.

I ettertid ble pressens arbeidsmetoder og oppførsel sterkt kritisert.

Etisk endring

Medieforskerne Svein Brurås og Lars Arve Røssland skrev i ettertid en rapport om journalistenes arbeidsmetoder, kalt «Full Skjæring».

Det gjorde de på oppdrag fra Norsk Journalistlag og i denne rapporten kom de fram til en rekke kritikkverdige forhold.

– Journalistene hadde definitivt opptrådt kritikkverdig. De fleste av redaksjonene var urimelig nærgående, og det samlede medietrykket ble så utålelig at hele lokalsamfunnet reagerte, sier Brurås til NRK.

– Det var en slags krigstilstand mellom pressen og lokalsamfunnet, sier han.

Resultatet ble en endring i Vær Varsom-plakaten – pressens egne etiske retningslinjer.

– Det ble endringer i noen punkter, og det ble innført noen nye som handlet om journalisters adferd. Tidligere var tendensen at etikk kun handlet om publisering, mens det nå også handler om innsamlingsfasen og opptreden overfor kilder, sier Brurås.

Rapporten kan leses i sin helhet på Norsk Journalistlags hjemmesider.

Ba om unnskyldning

John Olav Egeland

BA OM UNNSKYLDNING: Tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Olav Egeland, ba i går Roar Juel Johannessen unnskyldning for pressens dekning av datterens drap i 1999.

Foto: NRK

John Olav Egeland var sjefredaktør i Dagbladet fra 2000 til 2003. På Dagsnytt Atten ba han Roar Juel Johannessen og hans familie om unnskyldning på vegne av Dagbladet, og for hele Presse-Norge.

– Det er ingen tvil om at det som skjedde der nede, og det han beskriver, er en av de mørkeste plettene i norsk pressehistorie. Det var en invadering i forhold til mennesker i en livskrise som vi håper aldri skal gjenta seg, sa Egeland.

Endringene i etikk har også fått konsekvenser utenom Vær Varsom-plakaten.

– Det er blitt vanlig å kommunisere med pårørende via en talsmann. Dette kan gjerne være en slektning eller venn av de pårørende, eller en person fra hjelpeapparatet. Dette bidrar ofte politiet til å finne, sier Brurås til NRK.