Tilbakeviser DNA-kritikk, men inn­rømmer at det skjer feil

I forrige uke gikk advokat Arvid Sjødin hardt ut mot det som tidligere het Rettsmedisinsk institutt, RMI. Han mente flere var uskyldig dømt på grunn av feil ved DNA-analyser helt fram til 2018.

I tillegg kom DNA-ekspert Ragne Farmen, som drev et privat DNA-laboratorium mellom 2005 og 2015, med kritikk av arbeidet som ble gjort ved RMI.

– Jeg tror det har vært mangel på forståelse, eller kunnskap, om metodene, sa Farmen.

I dag er det Oslo universitetssykehus, OUS, som driver det nasjonale rettsmedisinske laboratoriet i Norge. Seksjonsleder Solveig Jacobsen mener virksomhetens testsystem holder høyt internasjonalt nivå, både tidligere og nå.

– Våre analysemetoder er validert i tråd med internasjonal praksis. OUS ligger i internasjonal front når det gjelder utvikling av faget rettsgenetikk, sier Jacobsen.

OUS overtok virksomheten fra Folkehelseinstituttet, FHI, 1. januar 2017.

Innrømmer feil

Solveig Jacobsen ønsker ikke å kommentere DNA-bevisene hverken i Baneheia-saken eller Birgitte Tengs-drapet, ettersom begge sakene fortsatt er under etterforskning. Både i disse to sakene, og i Kristin Juel Johannessen-drapet i Larvik, ble det gjort DNA-feil eller tabber, mener Farmen.

Jacobsen mener det ikke er rett å kalle det feil, når ny teknologi gir nye svar.

– Det er et faktum at de senere års fagutvikling gjør at man i dag kan få ut informasjon som ikke var mulig for årtier siden, uten at det kan karakteriseres som feil, sier Jacobsen.

Samtidig er hun åpen på at det kan gjøres feil, også i dag.

– Feil forekommer i alle virksomheter, og det er naturligvis tilfelle også hos oss. Vi har gode rutiner for å sikre at avvik blir korrigert og innfører straks tiltak for å hindre gjentakelse. Eventuelle alvorlige avvik blir kommunisert til vår oppdragsgiver.

Hun reagerer samtidig på påstandene om at rettsgenetiske rapporter fra RMI har hatt dårlig kontroll.

– Den rettsmedisinske kommisjon er satt til å kontrollere våre rapporter, og de sier i sin årsrapport for 2020: «Generelt er det høy kvalitet på de rettsgenetiske erklæringene».

DNA-ekspert Ragne Farmen mener også at det er viktig at Norge får flere fagmiljøer innenfor DNA-analyser som kan konkurrere mot hverandre om oppdrag. På den måten vil en alltid måtte holde seg oppdatert på teknologien.

Solveig Jacobsen mener den norske modellen med et nasjonalt laboratorium er god og at rettssikkerheten har vært ivaretatt. Slik er rettsmedisinen i Sverige, Danmark og Finland også organisert. Samtidig samarbeides det over landegrensene. Det er i tillegg besluttet at det ved Universitetet i Tromsø skal etableres et laboratorium for DNA-analyser.

– Vi har i lang tid hatt et aktivt samarbeid med tilsvarende fagmiljøer i andre land. Påtalemyndigheten og domstolene bruker utenlandske laboratorier når det er behov for helt spesielle analysemetoder som OUS av ressurshensyn ikke tilbyr eller for såkalt «second opinion», sier Jacobsen.

Vil bistå gransking

Etter Arvid Sjødins krav om et granskingsutvalg, har han fått støtte både fra Høyres justispolitiske talsmann, Sveinung Stensland, og FrPs Terje Halleland.

– Hvis det besluttes å sette ned et granskingsutvalg, vil vi bidra med det vi har av kunnskap, sier Jacobsen.

Jacobsen understreker at DNA-bevis ikke bør stå alene når straffesaker behandles i retten.

– Domstolene avsier dom basert på det samlede bevisbildet i saken, der DNA-funn kan ha varierende betydning. Et DNA-resultat bør aldri stå alene som grunnlag for dom, men bør underbygges av og/eller være supplement til andre bevis i saken, sier Jacobsen.