Mener flere kan være uskyldig dømt etter DNA-tabber

Det skal ikke mye biologisk materiale til fra spytt, blod eller sæd før det går an å lage en fullstendig DNA-profil på et menneske.

Likevel viser den norske rettshistorien at DNA-feil kan få enorme konsekvenser for dem som rammes av tabbene.

I tre av de mest omtalte drapssakene i Norge ble det gjort DNA-feil (se faktaboks).

Feil som setter en politietterforskning på feil spor, feil som fører til at skyldige slippes løs, og kanskje det verste, at uskyldige blir dømt og settes i fengsel.

Advokat Arvid Sjødin representerer både fetteren til Birgitte Tengs og Viggo Kristiansen. Ifølge Sjødin har begge blitt rammet av feilaktige DNA-tolkninger gjort av det som den gang het Rettsmedisinsk institutt (RMI).

Sjødin er overbevist om at det er blitt gjort flere DNA-feil enn i disse kjente drapssakene. Han krever en offentlig gjennomgang av alle dommer der DNA er brukt som bevis.

– Den nye justisministeren må sette ned et granskingsutvalg. Her er det veldig mye å rydde opp i. Det trengs en ny gruppe som kan sjekke DNA, og gjøre det korrekt. At folk blir dømt på uriktig DNA, er en alvorlig handling, sier Sjødin.

Mange uskyldige dømte i USA

Sjødin har flere ganger vært i USA og besøkt «Innocence project», som er en organisasjon som jobber med å frifinne uskyldige dømte.

Ved å gjennomgå DNA-bevis og gjøre nye DNA-tester, har organisasjonen fått frifunnet over 300 uskyldig dømte.

At mange i Norge også er uskyldig dømt på grunn av DNA-feil de siste 25–30 årene, er Sjødin overbevist om.

– De fleste som er uskyldig dømt er trolig ferdig med soningen. Dette har pågått fra 1990 og fram til 2018, sier Sjødin.

Han sier det er umulig å gi noe anslag på hvor mange personer det kan dreie seg om. Men han blir kontaktet jevnlig av folk som mener de eller familiemedlemmer er uskyldig dømt.

– Hver uke får jeg mellom to og tre henvendelser fra folk over hele landet, som ber om hjelp til bistand. Jeg har dessverre ikke tid til å hjelpe dem, sier Sjødin.

DNA-ekspert reagerte på manglende DNA-funn

Ragne Farmen har en doktorgrad innen molekylær biologi, og drev fra 2005 til 2015 det privateide DNA-laboratoriet Gena AS.

Hun mener det største problemet har vært at RMI har hatt monopol på DNA-analyser i Norge, og at kunnskapen og kompetansen i mange år var for dårlig.

– Jeg tror det har vært mangel på forståelse, eller kunnskap, om metodene, sier Farmen.

Ifølge Farmen brukte Gena i mange år nyere teknologi og andre metoder enn RMI.

– Vi fikk tilsendt noen vattpinner fra Jørn Lier Horst da han jobbet med et ran for politiet i Larvik. De hadde først vært hos RMI, som ikke fant noen DNA-spor. Vi fortynnet prøvene, og fant masse DNA ved å bruke helt standard metoder. Vi var den gangen helt uforstående til at RMI ikke fant DNA, sier hun.

Farmen mener eksempelet viser viktigheten av å bruke flere fagmiljøer og laboratorier.

– Da får man den sunne konkurransen der man må konkurrere om oppdrag, og på den måten alltid sørge for at en holder seg oppdatert på teknologien.

Hun mener DNA-skandalen i England i 2007, der det kom fram at DNA ikke hadde blitt funnet i 2500 alvorlige straffesaker, også viser hvor nødvendig det er å tilgang til flere laboratorier.

– Når disse sakene ble undersøkt av andre laboratorier, løste man mange saker, sier Farmen.

Farmen mener at Birgitte Tengs-saken også er et godt eksempel på hvordan andre fagmiljøer finner nye DNA-spor.

På rettssikkerheten løs

Ifølge Farmen viser eksemplene at Norge ikke har hatt så gode tjenester på dette området, som det er forventet at vi skal ha.

Det er ødeleggende for rettssikkerheten.

– En av grunnpilarene i rettssikkerheten er muligheten for å la andre fagfolk gjøre nye uavhengige vurderinger. Det gjelder rettspatologi, rettstoksikologi, psykiatri og så videre, men ikke DNA-analyser. Det er en klar svakhet, sier Farmen.

Og når feil blir begått slik at det får konsekvenser for utfallet i rettssaker, svekkes rettssikkerheten ytterligere, mener advokat Sjødin.

– Det er ingen som har så dårlig rettssikkerhet som de som er uriktig dømt. Lovreglene gjør det nesten umulig å få rettet opp de skadene som de er påført, sier han.

I 1998 ble fetteren til Birgitte Tengs frikjent for drapet på søskenbarnet, men likevel dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre. Selv om Sjødin i over 20 år har jobbet med å få fjernet erstatningsdommen, har Høyesterett flere ganger slått fast at dommen gjelder.

I dag er en annen mann fra Karmøy siktet og varetektsfengslet, mistenkt for drapet. Mannen er siktet på bakgrunn av nye DNA-analyser.

Ønsker ikke å kommentere kritikken

Det var tidligere avdelingsleder for Rettsmedisinsk institutt, overingeniør Bente Mevåg, som har bygget opp og ledet avdelingen for rettsmedisin fram til hun gikk av med pensjon i 2019.

Mevåg har blitt forelagt kritikken fra både Sjødin og Farmen, men hun ønsker ikke å kommentere saken.

Rettsmedisinsk institutt ble 1. juni 2011 overført til Folkehelseinstituttet, FHI, som Divisjon for rettsmedisinske fag. 1. januar 2017 ble divisjonen overført til Oslo universitetssjukehus.

Arvid Sjødin har i mange år samarbeidet med Tore Sandberg. Sandberg er journalist, forfatter og privat etterforsker og har i mange år jobbet med ulike justismord-saker.

Sammen har de to bestemt seg for å ta problemstillingen rundt DNA-feil opp med politikerne.

– Vi har lovet hverandre at det første vi skal gjøre når den nye politiske sammensetningen er klar i høst, er å be om et møte på Stortinget for å fortelle hvordan dette fungerer. For dette er alvorlig, sier Sjødin.

NRK har forelagt saken for Arbeiderpartiet. Både for Lene Vågslid, som ledet justiskomiteen på Stortinget fra 2017 til 2021, og Jarle Roheim Håkonsen, som er kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Vi kommenterer ikke mens forhandlingene pågår. Sorry, skriver Roheim Håkonsen i en e-post.