Hopp til innhold

Kony-motstandere jobber videre

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Norge ble ikke akkurat tapetsert av Kony-plakater denne helga. Ikke resten av verden heller. Men, de som virkelig lot seg engasjere gir ikke opp kampen mot overgrep i Afrika.

Christian Frederick Schüssler

Christian Frederick Schüssler

– Det er utrolig trist at engasjementet rundt Kony-kampanjen bare er forsvunnet, sier den unge filmskaperen Christian Frederick Schüssler.

Vil holde saken varm

Han var redd for at den negative omtalen av Invisible Childrens Kony-kampanje hadde en avskrekkende effekt på folks engasjement for Afrika. Og at folk dermed ignorerer situasjonen isteden for å søke andre løsninger. Derfor lagde han filmen «Ikke i Norge».

– Det foregår fortsatt alvorlige overgrep mot barn i Sentral-Afrika. Med denne filmen vil vi holde saken varm, slik at det ikke glemmes, sier Schüssler.

– Kampanjen var en kjempesuksess

Kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal vil ikke si at kampanjen mot Kony floppet, men han mener organisasjonen Invisible Children tabbet seg ut ved å prøve å få folk ut i gatene.

– Kampanjen var jo en kjempesuksess! Den ble erklært en fiasko fordi folk ikke møtte opp i gatene. Det kan være litt gammeldags å gå i tog, det er ikke alltid det virker, sier han.

Trinn én i kampanjen med å øke oppmerksomheten rundt Joseph Kony var en video om mannen, som skal ha kidnappet over 30.000 barn og brukt dem som barnesoldater. Filmen ble en suksess og ble på få dager delt over 100 millioner ganger på nettets spredningskanaler.

Denne helga skulle trinn to settes ut i livet: Motstandere av Joseph Kony skulle tapetsere byer over hele verden med plakater av ham, for å gjøre krigsforbryterens ansiktet kjent for alle. I likhet med resten av verden var det svært få som møtte opp.

– Svært dårlig oppmøte

I Norge hadde over 50.000 meldt seg på kampanjen på Facebook, men svært få stilte opp. Rundt 80 stykker møtte opp i Oslo, et godt bilde av hvordan oppmøte var i resten av landet.

– Vi var kanskje 15 stykker. Det var langt flere som var engasjert på Facebook enn de som faktisk møtte opp, sier Åse Iren Suhr, som er fotograf i Alta.

Suhr forteller at de hang opp noen plakater midt i sentrum, men de var borte dagen etter. Selv om del to av kampanjen floppet vil Suhr fortsette å bry seg om de som ikke har det like godt som henne selv. Hun tror fremdeles engasjement kan gjøre en forskjell.

– Jeg tror ikke vi i Norge skjønner hvor heldig vi er. Overgrep som vi så i Kony-filmen skjer jo hver dag. Det kan vi gjøre noe med, sier hun.

– Skulle brukt andre virkemidler

Kampanjen skapte et enormt engasjement på nettet. Men, når hverdagen kommer og engasjementet utvider seg fra kun å trykke på «liker-knappen», til å sette seg på bussen for å delta i en demonstrasjon - da ser man forskjell på et blaff-engasjement og det å virkelig gjøre noe.

– Engasjement tar tid å bygge opp og ekstrem lang tid å vedlikeholde. Man skulle fortsatt i samme spor: forankre det politisk, få folk til å skrive om det, bruke musikk, kultur. Skape bevegelse på andre måter enn å prøve å få folk til å gå i tog, sier han.

Kjell Terje Ringdal

Kjell Terje Ringdal

Foto: NRK

Han mener at det norske bidraget til kampanjen kan bidra til å holde blaffet varmt:

– I beste fall vil de skape et blaff av det samme grunne engasjementet som Kony-kampanjen klarte, men de får ikke flere folk i gatene. Det kan hende blaffet som er skapt er bra. Man har satt fokus på en sak som tidligere lå i mørket. Kony har nok en langt vanskeligere hverdag nå en for få måneder siden.

Lar seg ikke skremme

Kampanjen mot Joseph Kony er blitt massivt kritisert for å komme med tvilsomme fakta og lette løsninger, og ikke minst for å være for sent ute fordi Kony ikke lenger befinner seg i Uganda.

Etter at hovedmannen bak Kony-aksjonen, Jason Russel i tillegg ble pågrepet av politiet for å ha onanert på offentlig sted i ruset tilstand, ble stillheten rundt aksjonen påtakelig.

Men, gruppen bak «Ikke i Norge» lot seg ikke skremme. Schüssler tok kontakt med alle sine filmevenner fra Australia og sammen produserte de filmen på ei uke.

Alt fra utstyrsleverandører til skuespillere jobbet gratis for filmen, som forsøker å sette saken i et mer personlig perspektiv enn man er vant til fra andre kampanjer.

– Denne filmen er vårt bidrag til aksjonen. Det har vært så mye negativ omtale om kampanjen at folk nok har blitt skremte, men overgrep forsetter å skje i Sentral-Afrika. Det kan vi gjøre noe med.

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP