Hopp til innhold

Kongolandsbyen åpnet: – Ingen vet hvem som er publikum eller beboere

Mange møtte opp for å overvære åpningen av den kontroversielle Kongolandsbyen. Kunstnerne er fornøyd med debatten kunstverket har satt i gang, mens KORO innrømmer at prosjektet har vært krevende.

For hundre år siden ble grunnloven feiret med en stor utstilling på Frogner. En del av utstillingen var Kongolandsbyen der 80 senegalesiske kvinner, menn og barn levde under primitive forhold til allmenn beskuelse og fornøyelse i fem måneder.

Torsdag åpnet rekonstruksjonen av utstillingen.

– Hundre år etter befinner vi oss i en rekonstruksjon av landsbyen, men nå er det ikke så lett for oss å avgjøre hvem som er de frivillige gjenskaperne, og hvem som er her som publikum, sa Svein Bjørkås, direktør i Kunst i Offentlige Rom (KORO), og åpnet Kongolandsbyen.

Mette Lundby og Frøydis Eriksson Erstad var blant de mange besøkende i ved åpningen, og de mente Kongolandsbyen var et interessant prosjekt.

– Det er ikke 80 senegalesere, men det er mange mennesker her og vi er nok en del av kunstverket. Jeg synes debatten er det mest interessante med kunstverket. Jeg vet at jeg har masse fordommer, og jeg møter dem her. Man møter seg selv, sier Mette Lundby.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kongolandsbyen

OFFISIELT ÅPNET: Kongolandsbyen åpnet torsdag 15. mai.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Menneskelig zoologisk have

Kunstprosjektet European Attraction Limited har vært omdiskutert siden kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner lanserte ideen for tre år siden.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 ville de hente direkte inspirasjon fra grunnlovsjubileet hundre år tidligere.

I 1914 feiret Norge sin selvstendighet ved en stor verdensutstilling i Frognerparken. Utstillingen ble sett av 1,5 millioner i et land som på den tiden kun hadde 2 millioner innbyggere. I en krok av Jubileumsutstillingen lå Kongolandsbyen, en menneskelig zoologisk have, der 80 afrikanere ble utstilt i flere måneder.

Kun timer før åpningen legges siste hånd på verket i Kongolandsbyen i Frognerparken. Men fortsatt mangler en av de viktigste ingrediensene: Innbyggerne. Reportere: Gaute Zakariassen og Åsa Vartdal.

Fadlabi og Cuzner oppdaget at få nordmenn visste om denne spesielle feiringen av egen selvstendighet, og de lanserte ideen om å gjenskape landsbyen.

Kunstnerne fant ut at det var senegalesere og ikke kongolesere som var utstilt i Kongolandsbyen. Og de dro til Senegal for å finne ut mer om hvem disse menneskene var. Samtidig spredde de usikkerhet om hvorvidt de ville få senegalesere til å bebo sin versjon av landsbyen.

Protestene mot prosjektet haglet. Kunstnerne har også spredd mye usikkerhet om sine intensjoner ved å legge ut en ironisk video fra Senegal.

Et vanskelig prosjekt

I løpet av de siste årene har kunstnerne fått 1.250.000 kr i økonomisk støtte av KORO, Statens fagorgan for kunst i offentlig rom.

Det var likevel lenge usikkert om det kontroversielle prosjektet ville se dagens lys.

Men i torsdag ble landsbyen åpnet.

Bo Krister Wallstrøm i KORO legger ikke skjul på at det har vært et krevende prosjekt å jobbe med.

– Jeg er glad for at landsbyen nå er åpnet. Det har vært et vanskelig prosjekt. Det er et betent tema, og vanskelig å behandle tematikken gjennom kunst, slik at kunsten skaper refleksjon og ikke bare blir sensasjonspreget, sier Wallstrøm til NRK.

Kongolandsbyen har også vekket internasjonal interesse, og medier som The Guardian og BBC har allerede omtalt prosjektet.

Folk flest har tastet seg varme om prosjektet på Twitter under #SomeoneTellNorway.

Kunstnerne Mohamed Fadlabi og Lars Cuzner mener selv de har klart å få frem den diskusjonen de ønsket.

– Vi ville få historiene om en human zoo tilbake, noe som var totalt slettet fra det kollektive minnet. Og jeg mener vi har fått til det. Nå håper vi å få en god utstilling som vil motivere til nye spørsmål og bidrar til en god diskusjon om utviklingen av rasisme og selvbildet til Norge, sier Mohamed Fadlabi.

Nrks Agnes Moxnes kommenterer Kongolandsbyen

Kulturstrøm

  • Kreml: Times Zelenskyj-kåring er russofobisk

    Nyhetsmagasinet Times valg av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som årets person i 2022 er bevis på en russofobisk trend i vestlige land, ifølge Kreml.

    – Magasinets redaksjonelle linje går ikke utenfor den europeiske hovedstrømmen, som er fullstendig trangsynt, anti-russisk og vanvittig russofobisk, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.

    Time kåret onsdag Zelenskyj til årets person og viste til hvordan han har samlet internasjonal støtte til Ukraina etter den russiske invasjonen. Times redaktør skrev at valget var det enkleste han kunne huske.

    Zelenskyj er også utropt som Europas mest innflytelsesrike av politikknettstedet Politico. Det skjedde torsdag.

  • Streik i New York Times

    Mer enn 1100 ansatte i avisa New York Times gikk ved midnatt amerikansk tid ut i streik. Det er den første store streiken i avisa på mer enn 40 år. Journalister og andre ansatte i storavisa gjennomfører en 24 timers proteststreik etter å ikke ha kommet til enighet med selskapet i kontraktsforhandlinger, opplyser fagforeningen Newsguild of New York.

    Fagforeningen sier at manglende vilje fra ledelsen til å øke lønn i tråd med prisveksten er det største stridspunktet.

    The New York times
    Foto: Mark Lennihan / AP