Hopp til innhold

Kongolandsbyen åpnet: – Ingen vet hvem som er publikum eller beboere

Mange møtte opp for å overvære åpningen av den kontroversielle Kongolandsbyen. Kunstnerne er fornøyd med debatten kunstverket har satt i gang, mens KORO innrømmer at prosjektet har vært krevende.

For hundre år siden ble grunnloven feiret med en stor utstilling på Frogner. En del av utstillingen var Kongolandsbyen der 80 senegalesiske kvinner, menn og barn levde under primitive forhold til allmenn beskuelse og fornøyelse i fem måneder.

Torsdag åpnet rekonstruksjonen av utstillingen.

– Hundre år etter befinner vi oss i en rekonstruksjon av landsbyen, men nå er det ikke så lett for oss å avgjøre hvem som er de frivillige gjenskaperne, og hvem som er her som publikum, sa Svein Bjørkås, direktør i Kunst i Offentlige Rom (KORO), og åpnet Kongolandsbyen.

Mette Lundby og Frøydis Eriksson Erstad var blant de mange besøkende i ved åpningen, og de mente Kongolandsbyen var et interessant prosjekt.

– Det er ikke 80 senegalesere, men det er mange mennesker her og vi er nok en del av kunstverket. Jeg synes debatten er det mest interessante med kunstverket. Jeg vet at jeg har masse fordommer, og jeg møter dem her. Man møter seg selv, sier Mette Lundby.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kongolandsbyen

OFFISIELT ÅPNET: Kongolandsbyen åpnet torsdag 15. mai.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Menneskelig zoologisk have

Kunstprosjektet European Attraction Limited har vært omdiskutert siden kunstnerne Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner lanserte ideen for tre år siden.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 ville de hente direkte inspirasjon fra grunnlovsjubileet hundre år tidligere.

I 1914 feiret Norge sin selvstendighet ved en stor verdensutstilling i Frognerparken. Utstillingen ble sett av 1,5 millioner i et land som på den tiden kun hadde 2 millioner innbyggere. I en krok av Jubileumsutstillingen lå Kongolandsbyen, en menneskelig zoologisk have, der 80 afrikanere ble utstilt i flere måneder.

Kun timer før åpningen legges siste hånd på verket i Kongolandsbyen i Frognerparken. Men fortsatt mangler en av de viktigste ingrediensene: Innbyggerne. Reportere: Gaute Zakariassen og Åsa Vartdal.

Fadlabi og Cuzner oppdaget at få nordmenn visste om denne spesielle feiringen av egen selvstendighet, og de lanserte ideen om å gjenskape landsbyen.

Kunstnerne fant ut at det var senegalesere og ikke kongolesere som var utstilt i Kongolandsbyen. Og de dro til Senegal for å finne ut mer om hvem disse menneskene var. Samtidig spredde de usikkerhet om hvorvidt de ville få senegalesere til å bebo sin versjon av landsbyen.

Protestene mot prosjektet haglet. Kunstnerne har også spredd mye usikkerhet om sine intensjoner ved å legge ut en ironisk video fra Senegal.

Et vanskelig prosjekt

I løpet av de siste årene har kunstnerne fått 1.250.000 kr i økonomisk støtte av KORO, Statens fagorgan for kunst i offentlig rom.

Det var likevel lenge usikkert om det kontroversielle prosjektet ville se dagens lys.

Men i torsdag ble landsbyen åpnet.

Bo Krister Wallstrøm i KORO legger ikke skjul på at det har vært et krevende prosjekt å jobbe med.

– Jeg er glad for at landsbyen nå er åpnet. Det har vært et vanskelig prosjekt. Det er et betent tema, og vanskelig å behandle tematikken gjennom kunst, slik at kunsten skaper refleksjon og ikke bare blir sensasjonspreget, sier Wallstrøm til NRK.

Kongolandsbyen har også vekket internasjonal interesse, og medier som The Guardian og BBC har allerede omtalt prosjektet.

Folk flest har tastet seg varme om prosjektet på Twitter under #SomeoneTellNorway.

Kunstnerne Mohamed Fadlabi og Lars Cuzner mener selv de har klart å få frem den diskusjonen de ønsket.

– Vi ville få historiene om en human zoo tilbake, noe som var totalt slettet fra det kollektive minnet. Og jeg mener vi har fått til det. Nå håper vi å få en god utstilling som vil motivere til nye spørsmål og bidrar til en god diskusjon om utviklingen av rasisme og selvbildet til Norge, sier Mohamed Fadlabi.

Nrks Agnes Moxnes kommenterer Kongolandsbyen

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober