Oversatt fra gresk betyr knelerenes vitenskapelige navn, Mantodea, profet eller seer. Navnet henspeiler på knelernes oppførsel i naturen, der de sitter med de kraftige forbeina foldet opp mot kroppen og speider ut i lufta – på utgikk etter eventuelle fiender eller byttedyr. Og i jakt og kamp er knelerne suverene – så suverene at en gammel Kung fu mester lot seg inspirere og utviklet en spesiell kampstil basert på knelernes teknikker.
Omgivelsene
Knelere er spennende å holde som kjæledyr, og flere arter trives godt i fangenskap. De kan holdes i et terrarium (et plastikk eller glassbur) med lokk.
Dødt blad kneler (Foto: NRK)
Det er mulig å kjøpe spesialbur, men det er billigere å kjøpe et akvarium og lage et lokk selv ved hjelp av myggnetting og trelister. Burets størrelse varierer med knelertypen, men et terrarium på 20x20x25 cm passer bra for de fleste arter. Høyden er spesielt viktig, da knelerne vokser ved å skifte hud, og dette gjøres hengende fra klatregreiner eller nettingtaket. Det er da viktig at buret er høyt nok slik at kneleren ikke tar ned i bunnen av buret under hudskifte. Skjer dette, kan kneleren bli missdannet, eller den kan i verste fall dø. En tommelfingerregel er at buret bør være dobbelt så høyt som lengden på kneleren. Du kan godt sette inn noen klatrekvister i buret.
Indisk Kjempekneler (Hierodula grandis)er en av de vanlige å holde som kjæledyr. Foto: Jan Ove Rein
Bunnsubstratet i buret er ikke så viktig, da knelerne sjelden går ned på bakken. Jeg vil imidlertid anbefale torvjord, fordi det bidrar til å holde luftfuktigheten oppe i buret. Det er viktig med god ventilasjon i buret, da for høy fuktighet kan gi grunnlag for utvikling av skadelig sopp eller mugg. Det er ikke nødvendig med en drikkeskål i buret. Knelerne får dekket sitt væskebehov gjennom byttedyrene de spiser. Det anbefales imidlertid at man dusjer veggene i buret jevnlig (ikke dusj direkte på kneleren), både for at kneleren skal ha mulighet til å drikke og for at buret ikke skal bli for tørt. Hvor ofte det skal dusjes er avhengig av art, temperatur og hvor tørt det er i lufta.
God temperatur
De fleste knelere kan holdes i romtemperatur (rundt 22 grader), men det er anbefalt å holde dem noen grader varmere (25-26 grader).
Orkidekneler (Hymenopus coronatus) Foto: Tom Larsen
Noen arter krever temperaturer opp mot 30 grader. Knelerne må aldri settes i direkte sollys. Luftfuktigheten er avhengig av art. Det finnes knelere både i regnskog og i svært tørre områder, slik at det er ikke mulig å gi et generelt råd om dette her. Dette må sjekkes opp når du vet hvilken art du har. Luftfuktigheten er spesielt viktig i forbindelse med hudskifter. Er det for tørt, øker faren for problemer med hudskiftet. Et feilslått hudskifte (f.eks. at kneleren ikke klarer å frigjøre seg fra den gamle huden) er som regel dødelig. Alle knelere bør ha en normal dag/natt rytme når det gjelder lys.
Knelere er rovdyr, og vil ta en rekke forskjellige insekter, også andre knelere. På grunn av dette må knelerne holdes hver for seg. Flere knelere sammen vil gi kannibalisme.
Stor forskjell på hunnen og den lille hannen(Theopropus elegans) Foto: Tom Larsen
Knelerne kan fores med siriss, gresshopper og melormer (som kan kjøpes på dyrebutikkene), men det er også mulig å bruke norske insekter (f.eks. svermere og sommerfugler). Bruker man norske byttedyr, er det viktig å forsikre seg om at disse ikke kommer fra et område som er sprøytet. Knelerne trenger mye mat, og hunnene er svært rovgriske og kan bli ganske tykke hvis de får ubegrenset med mat. Det holder å gi dem mat 1-2 ganger i uka, men gravide hunner bør fores litt oftere. Voksne hanner vil spise mindre, noe som er normalt. Små knelere kan fores med små siriss, eller fluer av forskjellige størrelser. Er man skeptiske til å fange fluer, kan man kjøpe maggots (fluelarver som brukes av fiskere) i sportsbutikker, og klekke disse til fluer. Noen knelere, som f.eks. Orkidekneleren, har spesielle krav til maten.
Ikke farlige for mennesker
En sulten Indisk blomsterkneler (Creoboter meleagris) Foto: NRK
De største artene har kraftige pigger på forbeina, og det kan være ubehagelig (og litt blodig) å bli utsatt for disse. Knelere kan også bite så man kjenner det, men dette er ikke vanlig. Det er som regel helt uproblematisk å la en kneler sitte på hånda, og det er faktisk også mulig å mate enkelte kneleren mens man holder dem på hånda (noe som er fascinerende opplevelse). Det er viktig å være forsiktig når man håndterer knelere, da beina har små kroker som gjør at disse henger lett fast i underlaget. Tar man for hardt i, rives beina lett av.
Avl i fangenskap
Det er mulig å avle knelere i fangenskap. Hunnen og hannen slippes sammen og vil parre seg. Knelerhunnene er beryktet for å spise hannene under eller etter parringen, men dette er litt overdrevet. Du må imidlertid regne med at du mister hannen når du forsøker en parring, og du skal ikke gripe inn hvis du ser at hunnen begynner å spise hannen under parringen.
Kinesisk kneler lager en eggkokong (Foto: Tom Larsen)
Årsaken til dette er at hannenes nervesystem er konstruert slik at kroppen til hannen vil gjennomføre parringen selv om hjernen blir ødelagt (ved at hunnen spiser hannens hode). Så la naturen gå sin gang, og du vil kunne få en velfødd, gravid hunn.
Etter en tid vil hunnen produsere en eggkokong (eggene legges i en skumkokong som stivner når den kommer i luft) som festes et eller annet sted i buret. Etter 3-8 uker kommer 20 – 300 nymfer ut av eggkapselen. Nymfene ser ut som miniversjoner av de voksne, og vil raskt begynne å spise. Du bør forholdsvis raskt skille dem fra hverandre. Kannibalisme er svært utbredt og antallet nymfer vil raskt bli redusert. Nymfene holdes stort sett som de voksne. De kan fores med mikrosiriss (nyfødte siriss), små fluer, spretthaler eller vingeløse bananfluer. Størrelsen på byttedyrene økes så i takt med nymfenes størrelse.
Knelere som kjæledyr
Det finnes mer enn 2500 knelerarter, men kun et fåtall av disse er tilgjengelig som kjæledyr. Noen arter er mer egnet for nybegynnere enn andre.
Spennende kjæledyr (Empusa guttula) Foto: Tom Larsen
De afrikanske Sphodromantis er gode arter å starte med (f.eks. S. Lineola og S. Viridis). Dette er representanter for de ”typiske” knelerne, og blir ca 7 cm lange. Også innen slekta Hierodula finnes flere arter som er lett tilgjengelig, og som er greie startarter. Disse artene blir store (10 cm) og krever litt større bur. Ønsker man seg mer spesiell knelere, kan man forsøke Madagaskar-kneleren (Polyspilota aeruginosa) eller en av ”Dødt-blad” knelerne i slekta Deroplatys. Det er dessverre få dyrebutikker som kan skaffe knelere i Norge i dag, og det er heller ikke mange privatpersoner som avler og selger knelere. Nymfer kan imidlertid kjøpes billig fra Danmark eller England, men husk da at det er nødvendig med en importtillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning (dette er sannsynligvis uproblematisk for knelere).