«Klimabrøl» er årets nyord

Debatten rundt klimaendringene har, med Greta Thunberg i spissen, preget nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt det siste året.

I mars var det klimastreik. Den ble arrangert av Natur og Ungdom og 40 000 elever fra hele Norge deltok.

En annen av de store klimademonstrasjonen i Norge ble kalt for klimabrølet, og brølet runget fra mange byer og tettsteder i 2019. Nå er klimabrøl kåret til årets nyord av Språkrådet.

Leter ikke på sosiale medier

Språkrådets direktør Åse Wetås avviser at kåringen er en belønning for god markedsføring på sosiale medier. – Vi analyserer tekster som har stått på trykk i store, redaktørstyrte medier, og studerer ordet slik det er brukt der. Vi leter ikke etter tekster på sosiale medier, sier hun.

Hun mener også at ordet «klimabrøl» ikke er et egennavn, selv om det var navnet på en aksjon som nå er avsluttet.

Mannen som tok initiativet til klimabrølet her i Norge, Even Nord Rydningen, jubler over kåringen.

– Veldig, veldig gøy. Fantastisk. Brøling høres jo kanskje litt primitivt ut, men det er ikke det. Det er viktig å si fra, det er viktig at vi samler oss. Gå litt ut av den tralten vi befinner oss i, som ikke tar oss dit vi må. Ta vare på jorda slik vi kjenner den, og unngå katastrofale klimaendringer.

Nyskapende og spennende

Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet, mener ordet klimabrøl er både nyskapende og spennende.

– Det er et godt ord. Det sier noe om styrken og engasjementet i klimadebatten som har blitt ført, og spesielt blant ungdom.

Og han liker at begrepet brøl blir brukt i en ny kontekst.

– Brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl. Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest.

Også folk på gaten NRK snakker med liker ordet, og beskriver det som en fulltreffer.

– Unge klimaengasjerte som står og brøler utenfor Stortinget, det liker jeg, sier en av dem.

– Dette må jo være det ene nye ordet som alle forstår, som vi kanskje ikke forsto for bare et par år siden, sier en annen.

Bunadsgerilja og kjøttskam

På Språkrådets sølvplass er et ord som har et distriktsopprør i seg: bunadsgerilja.

– Ordet går rett inn i spenningsfeltet mellom by og land, som ofte vekker store følelser blant folk. Bunad er noe vi forbinder med tradisjon og fest, mens gerilja er noe vi forbinder med uregjerlig motstand. Da får du en fin spenning i selve ordet, sier Rødningen.

Ordet ble oppfunnet av Anja Solvik fra Kristiansund. Hun ba folk ta på seg bunad, gå opp på fjelltoppene og legge ut bilder, for å protestere mot nedlegging av fødeavdelingen i byen. Siden spredte det seg til Helgeland.

I Sandnessjøen møtte en stor bunadsgerilja opp for å protestere, da Erna Solberg kom til byen.

Mange ord med -skam i seg har blitt til etter at ordet flyskam ledet an. På språkrådets 3. plass i år ligger ordet kjøttskam.

– Vi har valgt å satse på kjøttskam. Ikke minst fordi det er aktuelt akkurat nå i førjulstida, der det blir diskutert kjøttfrie julebord, og servering av vegetarmat på sjukehjem, avslutter Rødningen.

Topp ti

Her er topp ti-listen over årets nyord:

1. Klimabrøl
2. Bunadsgerilja
3. Kjøttskam
4. Scenenekt
5. Kveikøl
6. Overturisme
7. Sovekapsel
8. Helsesykepleier
9. Havvind
10. Skrønike