- Så lenge de [artistene] har noe å melde, og så lenge de kommer med er kvalitativt på høyde, så syns jeg det er helt på sin plass, sier Jan Granli til Musikknytt i NRK P1.
Karl Seglem, en artist som er vanskelig å sette i en sjangerbås. Foto: Promo.
Granli er redaktør i Jazznytt som for to dager siden kom med et nytt nummer med nytt design.
Han mener at jazzbegrepet som sådan er dødt.
Klisjé for menigheten
- Jeg tror kanskje at jazzbegrepet i hvert fall de siste åra har vært en sånn klisjé for jazzmenigheten og ”jazzpolitiet”.
- Vi har jo hatt alle disse diskusjonene før hver eneste Molde-festival, for eksempel, om det er riktig å presentere den og den artisten på en jazzfestival.
- Jeg synes ikke det spiller noen som helst rolle, så lenge det er kvalitativt god musikk, sier Granli.
Supersilent, også vanskelig å sette i bås. Foto: Jørn Grønlund, SCANPIX.
- Se for eksempel på et band som Supersilent. Hvor skal du plassere det? Er det et jazzband, et samtidsmusikkband, et rockeband? Du har mange artister som utgir plater på Supersound og Rune Grammofon som er veldig vanskelig å sette inn i noen form for bås.
Granli mener blant annet at den norske jazzen har utviklet seg i en slik retning at det er vanskelig å snakke om rene sjangere.
Vil utvide horisonter
- Hvis du for eksempel ser på en artist som Karl Seglem og bandet Utla som er veldig tett opp til folkemusikk og som også jobber med folkejazz-begrepet.
Festivalsjef for Kongsberg Jazzfestival, Martin Revheim mener det er viktigere å utvide horisontene. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
- Han er helt umulig å plassere i jazz eller i noen andre leire, egentlig. Det er bare kvalitet han bringer. Selv om han har med en hardingfele og en kveer i bandet sitt skal det ikke dermed bli utelukket som jazz.
I går la Kongsberg Jazzfestival fram sitt program som også er fullt av andre uttrykk enn tradisjonell jazz. Festivalsjef Martin Revheim er opptatt av å utvide horisonter og tenke utover tradisjonelle sjangerbegrep.
- Vi vil fortsette å utvikle festivalen til å være en festival som fortsetter å ta sjanser, og vi vil også fortsette å utvide festivalen til å gjelde flere sideopplevelser. Det har vi gjort de siste årene – å gi folk en enda større opplevelse av faktisk å være på festival. At det er en tilstand. At det å være i Kongsberg i disse fire dagene gir en følelse av å kunne oppleve mange ulike uttrykk.
- Det å styrke disse sideopplevelsene er nok viktigere for oss enn å øke antallet konserter, sier Revheim.
Ikke bestillingsverk
Tradisjonelt har det vært forventet at festivaler, og særlig jazzfestivaler skal ha et bestillingsverk. Men dette er ikke Kongsberg Jazzfestival opptatt av.
- Vi har valgt å gjøre noe som veldig få andre festivaler gjør. Nemlig å støtte band og det som musikere faktisk lever for å holde på med. Nemlig sine ”working bands”. Det jeg syns lett kan bli en ”festivalsyke” er når festivaler hele tiden skal gjøre noe de oppfatter som spektakulært.
- Det tjener ikke musikkmiljøet, for bandene får da ikke muligheten til å spille på festivaler med sine faste ting. Vi velger å holde fokus på å støtte opp under de bandene og prosjektene som allerede eksisterer, mener Revheim.
