Kommentar Stian Fjelldal.
Bakgrunn: U2-CD på vidvanke
Nettpiratene har nok allerede startet jakten. Foto: Scanpix.
Det var omtrent det samme som skjedde på sensommeren i fjor.
Ingen ventetid
I fire år hadde vi ventet på at hele Norges Lene Marlin skulle gi ut noe nytt. Plutselig hadde en eller annen fyr fått tak i råtapen og vips var Marlins nye album på Internett flere uker før vi kunne få kjøpt det i butikkene.
Ganske irriterende, egentlig, sier vi som sier vi
Lene Marlin opplevde noe av det samme som U2 i fjor. Foto: Scanpix.
er opptatt av det musikalske. Det er jo ikke det musikk skal handle om; å finne den før alle andre, liksom.
Ventetida skal være en del av gleden, noe man kan dele med andre. Hvis man spør en kompis om han har hørt det siste albumet til Radiohead, vil man helst slippe å få svaret; ja, for lenge siden, på Internett. Har du ikke hørt det før nå?
Suget
- Vi har flere teorier på hvem som kan ha tatt råtapen til U2, sier politiet i Frankrike.
- Det kan være en fan som ikke kunne motstå fristelsen mot å få en sjeldenhet i samlingen sin, eller det kan være en Internett-spesialist som vil være den første til å legge materialet ut på nett, fortsetter de.
Det siste er vel mest sannsynlig. Spørsmålet nå er vel egentlig bare hvor på Internett vi finner det.
Og du (ja, du!) som allerede befinner deg på nett. Merker du suget, at det er noe som drar?
Det kan selvsagt ta tid før du finner det, men du vet at det er der ute et sted.
Klikk deg inn på Limevire, eller Kazaa. Nå!
Etter at du har funnet det, starter sannsynligvis letingen etter nye skatter, mens U2 blir liggende og støve ned i harddisken.
Kald musikk
Undersøkelser viser at vi mennesker foretrekker innhold framfor kvalitet. Vi må ha det, bare må ha det!
Musikk og fildeling på Internett handler således mest om selve jakten. Det ligger ingen følelser knyttet til en musikkfil.
Og så snart nedlastingen er fullført, glemmer du fort at det var selveste U2s dyrebare råmiks du nettopp tilføyde i samlingen din.