Hopp til innhold

Jaga Jazzist møter Britten Sinfonia

Hva skjer når Vestfolds eksperimentelle jazz- og elektronikaband Jaga Jazzist slår seg sammen med et engelsk symfoniorkester?

Mathias Eick
Foto: Ole-Joergen Finnes, Moldejazz

Hør anmeldelsen

Se konserten

Timannsbandet med det gufne navnet utfordrer seg selv igjen. I sitt nittende år og med sin tolvte plateutgivelse går Jaga Jazzist nå inn i det symfoniske orkesterformat – i samspill med det 26 musikere sterke Britten Sinfonia.

London og Oslo

Forslaget kom fra BBCs jazzreporter Fiona Talkington som har gjort det til sin livsoppgave å knytte forbindelser mellom norsk og engelsk jazzliv. Slike idéer er det jo mange som har, men Jaga Jazzist er blant de få som virkeliggjør store idéer. Det skjedde altså i fjor, og nå foreligger CD-utgivelsen av konsertopptakene fra Barbican i London og Rockefeller i Oslo.

Saftig og tøft

Komposisjonene er for en stor del fra Jagas Spellemannprisvinner-plate One-Armed Bandit fra 2010, men de har altså fått ny drakt. Det starter saftig og heftig med en kvarterlang ouverture som viser orkestrale muskler og spenner vår forventning. Trombonist og komponist Erik Johannessen improviserer tøft over boblende bassklarinett, fløyte og marimba - inntil musikken etter drøye ti minutter legger inn ny rytme og tonalitet og vi møter prosjektets hovedkomponist Lars Horntveth på hylende tenorsax.

Lars Horntveth

Komponist og arrangør Lars Horntveth

Foto: Facebook

Eick og Eggen

Etter denne knock-out åpningen er vi klar for det meste, og får det. Klokkespill og strykere i kombinasjon med alskens elektronikk, messingensemble i komplekse rytmer, og ut av det en strålende Mathias Eick-trompet som skinner og løfter musikken mot de store høyder.

Etter 40 minutter dramatikk følger et etterlengtet tenksomt intermesso, før Jaga Jazzist og Britten Sinfonia forener krefter i en heftig toccata hvor trompetist Eick setter nye prikker over i’ene. Så danse- og dramamusikk med rytmelek i både 5- og 11- og sikkert andre taktarter som dirigent Christian Eggen imponerende holder i hop, før det hele ender i den mest orientalske Oslo Skyline jeg kan huske å ha sett - enn si hørt.

Spørsmål

Ganske utmattet sitter jeg tilbake – imponert, men med svære spørsmålstegn. Har jeg vært vitne til et forsøk på å skape en ny genre? Eller er det hele parafraser over film-, teater- og illustrasjonsmusikk - en West Side Story for vår tid? Uansett er arv og klisjeer fra forrige århundres orkestermusikk for sterkt til stede, dynamikken for monoton og kontrastene for få til at musikken virkelig berører meg som høyttaleropplevelse hjemme i stua.

Moral

Jeg kan tenke meg at det føles annerledes live i konsertsalen, så moralen er grei: Dra til Maijazz i Stavanger hvor Jaga Jazzist den 8. mai kan oppleves live – da med Stavanger Symfoniorkester. Det er tre ganger så stort som Britten Sinfonia og bakoversveisen er garantert.

  • Jaga Jazzist - Live with Britten Sinfonia
  • Ninja Records

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.